Reiser til Piemonte

Kom tett på druene

Det piemontiske landskapet er preget av vinmarker så langt øyet kan se, og denne regionen er en av de mest vin-produserende i hele Italia. Druene som brukes for å fremstille noen av verdens beste rødviner dyrkes over hele regionen, og listen over gode vingårder er derfor lang. Nedenfor finner du beskrivelser av noen av de mest kjente vinene fra regionen, samt informasjon om hvordan du kan komme helt tett på druene.

Barolo: En av Italias mest berømte og ypperste rødviner er Barolo, som ofte kalles "rødvinenes konge" på folkemunne. Denne vinen dyrkes i Langhe-dalen, nærmere bestemt de følgende 11 kommunene: Barolo, Castiglione Falletto, Cherasco, Diano d’Alba, Grinzane Cavour, La Morra, Montforte d’Alba, Novello, Roddi, Serralunga d’Alba og Verduno. Vinen er laget på Nebbiolo-druer, og skal helst først nytes når den er fem år gammel. Hvis du ønsker å vite mer om Barolo kan du besøke den regionale Barolo-vinkjelleren: http://www.baroloworld.it

Barbaresco: En av Italias beste og mest berømte rødviner, hvis røtter kan dateres helt tilbake til romertiden. Som Barolo er Barbaresco laget på Nebbiolo-druer. Denne vinen dyrkes i kommunene Barbaresco, Neive og Treisio, samt den lille landsbyen San Rocco Seno d'Elvio, som er en del av Alba kommune. Vinen kan drikkes etter et år, men nytes best etter tre til fire år. Hvis du ønsker å vite mer om Barbaresco kan du besøke den regionale Barbaresco-vinkjelleren: http://www.enotecadelbarbaresco.it

Både Barolo og Barbaresco kan være ganske dyre viner, men heldigvis byr Piemonte på mange andre gode rødviner i en mer prisbevisst klasse, så du behøver ikke å være redd for å senke kravene litt. Piemonte er også mye mer enn bare gode rødviner,  det er også mulig å finne utmerkede hvitviner rundt omkring i regionen. Det lages for eksempel utmerkede viner av regionens eneste og mest berømte drue til produksjon av hvitvin: Arneis-druen. Villa Cornarea, som er et lite vinslott vi tilbyr overnatting i, produserer en av disse vinene, som logisk nok heter Villa Cornarea.

Villa Cornarea: Arneis-druen har vært kjent i området siden middelalderen. Men det var først på slutten av 70-tallet at noen få vinbønder for alvor gjenoppdaget druen. Faren til eieren av Villa Cornarea var en av de første som gjorde det da han kjøpte 12 hektar med vinmark til Arneis-druen, som i dag utgjør hele produksjonen av Villa Cornarea-vinen. Da han kjøpte vinmarkene på slutten av 70-tallet, utgjorde de 12 hektarene over 50% av den samlede Arneis-produksjonen i hele regionen. I løpet av 80-tallet fulgte andre vinbønder hans eksempel og begynte å dyrke Arneis-druen, og vinen ble raskt en stor suksess. I 2005 ble vinen belønnet med DOCG-status, en ære kun de aller beste vinene oppnår. Det produseres nå cirka 5 millioner flasker årlig av de omtrent 100 små vinbøndene, derav Villa Cornarea står for 70 000 flasker.

Arneis-druen heter enten Roero Arneis, når den dyrkes nord for elva Tanaro i Roero-området, eller Langhe Arneis, når den dyrkes i Langhe-området sør for elva. Roero Arneis er den mest verdsatte av disse to, og vinen fra Villa Cornarea lages på denne. Det er mulig å besøke stedet Villa Cornarea-vinen produseres, også selv om du ikke velger å bo i villaen. Du kan lese mer og bestille en ferie på vingården Villa Cornarea her, eller bestille bare en vinsmaking direkte gjennom oss.

Asti Spumante og Moscato d'Asti: Begge disse fikk tildelt DOCG-status i 1993. Begge er laget på Moscato Bianco-druen som dyrkes i området sør for Asti. Spumante betyr musserende vin på italiensk, og er Italias svar på den franske champagnen. Spumanten er dessuten italienernes foretrukne vin til festlige anledninger. I forhold til Spumante er Moscato en mer frizzante vin, noe som betyr at den er mer perlende enn boblende. Denne typen nytes ofte som dessertvin. Nordmenn kjenner gjerne begge vinene fra eksportøren Fontanafredda (som betyr "den kalde kilde"), som er Piemontes største vinkollektiv og som blant annet selger til Vinmonopolet. Hvis du ønsker å besøke kollektivet, kan du finne mer informasjon her: http://www.fontanafredda.it/

Canelli er hovedbyen i det området de to musserende vinene produseres, og her er det mulig å besøke noen av de underjordiske vinkjellerne som kalles underjordiske katedraler. En av mulighetene er følgende sted: http://www.bosca.it/italiano/

Stor konsentrasjon av Michelin-restauranter

Piemonte kan altså tilfredsstille enhver vinkjenner, men som vi alle vet er ingen vin like god uten et godt måltid - og omvendt. Heldigvis kan regionen også tilfredsstille enhver gourmet. Området er en av de regionene i Italia som kan skryte av å ha flest Michelin-restauranter. Det er cirka 30 restauranter med 1 stjerne og 1 restaurant med 2 stjerner (Filipot som ligger sørvest for Torino i byen Torre Pellice). I tillegg har regionen Italias eneste smaksuniversitet, som ligger i byen Pollenzo og utdanner studenter i å forstå sammenhengen mellom matkulturen og vitenskap.

Det piemontiske kjøkkenet består gjerne av deilige ravioli fylt med den lokale kaninrasen Coniglio Grigio, risotto-varianter, viltkjøtt og Barolo-baserte gryteretter. Som et særlig kjennetegn for Piemonte serverer barene ofte en lang rekke antipasti som du fritt kan smake på en sen ettermiddag til en deilig aperitiff.

Fisk og skalldyr: Det at Piemonte ikke har noen kystlinje reflekteres i matlagingen, og det er ikke mye fisk og skalldyr å oppdrive i de forskjellige restaurantene. Men du kan smake utsøkte retter med ål som hovedingrediens flere steder i regionen. En av de ekte Piemonte-spesialitetene lages faktisk med fisk - ansjos - og heter Bagna Cauda, som betyr "den varme sausen". Retten har fått dette navnet da den består av en ansjos-saus som skal holdes varm under hele serveringen. I den varme sausen dypper du strimler av grønnsaker som gulrøtter, fennikel, stangselleri og lignende. I tillegg serveres det masse brød til.

Kjøtt, vilt og fjærkre: Her stiller Piemonte sterkere. Vest i Piemonte spises det mye agnello sambucano-lam – en lokal sauerase med mye smak og lite fett. I denne delen av regionen kan du smake kapun, eller eappone di morozzo som det heter på italiensk. Kjøttet er mørt, saftig og delikat, og bør ikke overdøves av andre ingredienser.

Kaninrasen vi nevnte tidligere, coniglio grigio, er en viktig del av den piemontiske matlagingen, og er litt mer muskuløst enn annet kaninkjøtt. I vindistriktet Langhe spiser de ofte kyllingtypen gallina bionda, ofte servert i mer rustikke retter og gjerne med polenta - det typiske norditalienske tilbehøret som lages av maismel. Piemonte kan også by på mørt storfekjøtt fra den lokale razza piemontese-rasen. Kjøttet brukes spesielt i carpaccio og smaken er simpelthen uimotståelig. En berømt lokalrett med kalvekjøtt er vitello tonnato, som består av tynne skiver kalvekjøtt servert med en tunfisksaus.

Villsvin, hare, due, hjort og and er noen av de foretrukne hovedingrediensene i piemontiske viltretter, og de bør naturligvis ledsages av en flaske Barolo eller Barbaresco! Av de mer interessante spesialitetene spises det også snegler i regionen, og byen Cherasco kalles sneglenes hovedstad. Byen er spesielt kjent for retten lumache, som består av en fritert utgave av vinfjellsneglene.

Pølser og skinker: Her produseres det herlige pølser og skinker, som den smaksrike filetto baciato di Ponzone, den enestående mortadella della Val d'Ossola. og den gode sylten testa in cassetta di Gavi.

Pasta: I Piemonte har de sin egen pasta kalt tajarin, som minner veldig om den klassiske tagliatelle, men som er skåret i mindre strimler. I tillegg er det vanlig å kun bruke eggeplommen i stedet for hele egg og vann i de tradisjonelle pastaoppskriftene fra Piemonte.

Trøfler: Noen av verdens beste trøfler finner man i Piemonte, og disse delikatessene er også en av regionens største stoltheter. I Alba arrangeres det en årlig trøffel-festival i trøffel-høysesongen rundt oktober/november. Ellers kommer du nok til å oppdage flere trøffel-spesialiserte butikker over hele regionen. Noen av de mange produktene som tilbys med trøffel er olje, pasta og sjokolade.

Oster: Noen av de beste ostene vi kan nevne herfra er f.eks. geitosten Cevrin di Coazze, produsert nord for Torino i Alpene. Maccagno er en annen deilig ost som fremstilles i Alpene av kumelk. En annen geitost er Robiola di Roccaverano classico som helst skal nytes fersk. Sarass del fen er også laget av kumelk, kjent som en type ricotta og bør spises fersk. Til slutt bør man heller ikke gå glipp av Tuma di pecora delle Langhe – en ost av sauemelk som kan inntas både fersk og modnet.

Søtsaker: Piemonte er verdenskjent for Nutella; oppfunnet i Alba rett etter 2.verdenskrig og i dag regionens eldste og største eksport-suksess. Siden kakaobønner var dyre og rasjonerte, bestemte konditoren Pietro Ferrero seg for å blande lokale hasselnøtter i kakaomassen – med stor suksess. Først i 1964 solgte Ferrero sitt første glass med Nutella på gaten, og siden har flere forsøkt å kopiere oppskriften hans uten hell.

Du kommer nok også kjapt til å oppdage at regionen er kjent for sine fortreffelige sjokolader – hovedsakelig produsert av gamle og anerkjente kafeer i Torino sentrum. Sjokoladene kommer i alle smaksvarianter, så det burde være lett å finne noe for enhver smak. Som turist i Torino er det mulig å kjøpe ”sjokoladepasset” som over tre dager gir deg muligheten til å smake på utallige sjokolader i forskjellige pasticceria-er (konditorier) over hele byen.

Panna cotta (oversatt: kokt fløte) kan minne litt om fløtepudding, og er en av de mest berømte dessertene i Piemonte – faktisk i hele Italia. Denne desserten serveres ofte sammen med enten karamell- eller sjokoladesaus, eller en frukt-coulis av årstidens bær. Det er naturligvis også mye kaker basert på sjokolade på dessertmenyene, og noen steder får du det til og med servert til frokosten, avhengig av hvor i regionen du befinner deg.