Feriehus i Venezia 

Slik velger vi ut ferieboliger i Venezia for deg

Hos Escapeaway setter vi en stor ære i å presentere deg for de beste ferieboligene i Venezia. Det er enkelt sagt vår jobb å sørge for kvaliteten og din jobb å reise ut og oppleve. Vi stiller derfor strenge krav til kvaliteten på oppholdsstedet, og vi presenterer kun ferieboliger som har gode anmeldelser. Slik holder vi et løpende oppsyn med de enkelte hotellene og ferieleilighetene, slik at du og dine reisefeller får en førsteklasses opplevelse. 

Med Escapeaway kan du benytte vår smarte søkemaskin til å booke en feriebolig i Venezia, enten med eller uten transport. Velg mellom avreise fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger eller Kristiansand, enten direkte eller med en mellomlanding underveis. Vi finner billige flybilletter med rutefly og setter dem sammen med utvalgte ferieboliger i Venezia og med mulighet til å supplere med en leiebil dersom du vil ut og oppleve flere steder i Veneto. Alt dette får du samlet i én pakkereise, som er sikret av Reisegarantifondet.

>> Les også om ferieleiligheter i Venezia her

Venezias historie 

Venezias opprinnelse er omgitt av mange spekulasjoner og kun litt vitenskapelig konsensus, men det er enighet blant de fleste historikere om at Venezias opprinnelige befolkning kom fra andre italienske byer, som Padua, Treviso, Altino og Aquileia. Disse folkeslagene kom fra Nord-Italia da de ble invadert av hunnerne og det germanske folket.

Gamle romerske kilder forteller også om såkalte "incolae lacunae", dvs. lagune-beboere, som var lokale fiskere som bodde på øyer i området hvor Venezia nå ligger. Dette var før de omtalte innbyggerne fra  de andre norditalienske byene søkte tilflukt. Det sies at den offisielle grunnleggelsen av byen tok plass i år 421 e.Kr. da byens første kirke, San Giacomo, angivelig ble innviet på øya Rialto.

Venezias tidligere historie var preget av de samme folkevandringene og herjene invasjoner av dem som hadde drevet byens første innbyggere til området. Visigotere, markomannere, quadere og hunnere byttet på å legge byens sentrum øde, men klarte aldri å holde på byen i lengre perioder. Lombardere og byzantinere forsøkte også å vinne herredømme over byen i dens tidligere fase. 

Byzantinerne hersket over byen fra år 584 som en del av Eksarkatet Ravenna, som imidlertidlig ble veltet av den lombardiske kongen Aistulf i år 751. Lombarderne erobrett ikke selve Venezia, som dermed forble i stigende grad en isolert og uavhengig byzantinsk forpost for folk som var på flukt fra de invaderende lombarderne søkte tilflukt. Lombardernes invasjon første til oppførelsen av mange forsvarsverk i byen, blant annet forsvarsmuren mellom Olivolo og Rialto; den såkalte civitatis murus. 

Frankernes konge Karl Den Store forsøkte å erobre byen ved hjelp av sin sønn, Pippin av Italia, men igjen viste byen seg å være uovervinnelig. Pippin beleiret byen i seks måneder, men måtte oppgi den i år 810 etter at sumpene i lagunen hadde smittet de frankiske soldatene med sykdom. Pippin endte selv med å dø av sykdommen som han hadde fått etter beleiringen. 

Fra det niende til det tolvte århundre utviklet Venezia seg til en bystat; en såkalt Repubblica Marinara, dvs. maritim republikk. Byen vant ikke bare maritim kontroll over de omkringliggende områdene, men seiren strakte seg så langt som til dagens Kroatia (Dalmatia og Istria) og de fegeiske øyene Kypros og Kreta. De nye territoriale oppkjøpene og en sterk flåte, som hadde holdt til for å beskytte byen og dens handelsveier mot pirater, gjorde byen til et sentrum for handel mellom den vestlige verden, samt Byzantium og Asien. Det var med på å øke byens politiske, kulturelle og økonomiske makt betydelig. 

I begynnelsen hadde republikken Venezia tette relasjoner med det byzantinske imperiet i Konstantinopel. Byzantinerne ga republikken handelsrettigheter i øst, mens republikken hjalp imperiet med å forsvare dens grenser mot tyrkiske og normannisk invasjonsforsøk. Men i kjølevannet av det fjerde korstoget, da korsfarere ble utsendt til Jerusalem av pave Innocens 3, endret det seg radikalt. I stedet for å dra direkte til Jerusalem og befri byen for dens muslimske beleiring, inngikk venetianerne en avtale med den byzantinske prinsen Alexios Angelos om å sette kursen forbi Konstantinopel og innsette Angelos` far som keiser, som tidligere hadde blitt avskaffet. 

Dette lykkes også venetianerne med, men et halvt år senere ble han avsatt igjen gjennom et folkeopprør. Dermed mottok ikke venetianerne pengene de hadde blitt lovet som hjelp for å få Angelos til makten. Dette førte til deres brutale angrep på byen og senere til opprettelsen av det latinske rike i april 1204. Byzantinerne vant imperiet tilbake i 1261, men da var det allerede for sent. Imperiet var brakt til sine knær og bare noen hundre år senere, i 1453, ble byen overløpt av ottomanerne med sultanen Mehmed 2. i spissen. På denne måten bidro repbulikken Venezia ironisk nok indirekte til de facto utryddelsen av kristendommen i Nærøsten. 

Venetianerne fortsatte sin uberørte blomstrende handel med både nye og gamle herskere i Nærøsten og rundt Middelhavet. Og i slutten av det 13. århundre var byen den mest velstående i hele Europa. Dens flåte alene rummet 3300 skip og 36000 sjømenn. Byens velstand fortsatte i det 14. århundre, hvor den ble verdens hovedstad for boktrykkerikunst og blant annet var opphavsstedet til de første utgavene av fenomenet paperback takket være boktrykkeren og humanisten Aldus Manutius, som oppfant en bok som lett kunne transporteres på en reise, f.eks. i en sadelveske. 

Likevel varte ikke rikdommen og den uopphørlige blomstrende veksten for alltid. Venezias beryktede forfall skjedde i løpet av det 15. århundre, og forbindes ofte med venetianernes forsøk på å holde fast i den store greske byen Thessaloniki og senere også deres innsats for å hjelpe byzantinerne med å forsvare Konstantinopel mot ottomanerne (som de ironisk nok indirekte hadde banet veien for med deres mislykkede kupp under det fjerde korståget, som destabiliserte hele det byzantinske riket). Siden erklærte ottomanerne krig mot republikken, noe som førte til at republikken mistet store landeområder i Nærøsten. Venetianernes makt forduftet for alvor, da den i de følgende hundre årene så seg utkonkurrert av land som Portugal, Spania, England og Holland i kampen om å vinne nye kolonier og handelsveier i andre verdensdeler. Samtidig så de seg rammet av flere utbrudd av svartedauden og den italienske plagen, som tok livet av en tredjedel av byens befolkning. 

Byen og republikken Venezia var på vei mot en mer perifer og en mye mindre maktfull posisjon blant verdens sjømakter, og denne svekkede posisjonen tok byen med seg inn i moderne tider. Men byen fortsatte å være et sentrum for industri inntil midten av det 18.  århundre. Senere i det samme århundre blomstret byen på nytt, men denne gangen innenfor kunst og kultur - en uslåelig kunstnerisk rikdom som påvirket andre europeiske kunstneriske tradisjoner, og som til den dag i dag har satt sine spor på europeisk kultur.