Reiser til Portugal 

5 severdigheter i Portugal

Belém

Belém, hvis navn stammer fra det portugisiske ordet for Betlehem, er et av Lisboas mest kjente og besøkte kvarter. Kvarteret ligger ved Tejoelvens bredde, rundt 6 km vest for Lisboas sentrum. Det har spilt en stor og viktig rolle i Lisboas og Portugals historie, hvilket flere av monumentene, bygningene og institusjonene i kvarteret vitner om. 

De to mest berømte av severdighetene i Belém er Belémtårnet (Torre de Belém) og Jeronomisklosteret. Belémtårnet er et manuelinsk-gotisk festningstårn, oppført i begynnelsen av det 16. århundre til ære for Vasco de Gamas' bedrifter, og byens skytsengel São Vicente. Tårnet stod også til beskyttelse mot fiender som kom via elven.

Jeronomisklosteret (Mosteiro dos Jerónimos) ble opprinnelig bygget av Henrik Sjøfareren og ble blant annet benyttet av Vasco da Gama som bønnekloster før han dro til India i 1497. Da Vasco da Gama vendte tilbake til Lisboa besluttet, kong Manuel l å utvide klosteret for å ære skytsengelen São Vicente for de nye rikdommene som nå strømte inn via de nye handelsrutene til India. Det er også verdt å nevne at både Belémtårnet og Jeronomisklosteret er blitt tilført UNESCOs liste over verdensarv. 

Belém er også stedet hvor du kan smake på den berømte Belémkaken, pastéis de Belém.

Sintra

Sintra, som også har funnet veien til UNESCOs verdensarvliste, ligger ganske så tett på hovedstaden Lisboa (rundt 30 km unna) og byr på en kompakt historisk atmosfære, samt en rekke av Portugals mest kjente attraksjoner. De tre mest kjente er Palacio Nacional de Pena, Kap Roca og Maurernes Borg. 

Palacio Nacional de Pena er et romantisk palass som stammer fra det 15. århundre. Palasset ruver høyt over Sintra med sine karakteristiske tårn, kupler og eklektiske stilarter (som vil si neo-gotisk, neo-manuelinsk, neo-maurisk, neo-renessanse stil m.fl). 

Kap Roca, eller Cabo da Roca som det heter på portugisisk, er en klippe ved Atlanterhavskysten, kun 18 km fra Sintra, som utgjør det europeiske fastlandskontinentes vestpunkt. Maurernes borg (Castelo dos Mouros) er en middelalderborg som ligger på en høyde 4,5 km fra Sintra. Borgen var et viktig strategisk punkt for de kristne under Reconquista. Castelo dos Mouros er også havnet på UNESCOs verdensarvliste, som en del av Sintras kulturlandskap. 

Dourodalen 

Dourodalen ligger i den nordøstlige delen av Portugal, og er ikke bare stedet hvor druene til den berømte portugisiske portvinen dyrkes, men er også et av de vakreste, eldste og mest betydningsfulle kulturlandskapene i Portugal. Av samme grunn har UNESCO inkludert dalen på deres liste. I dette landskapet vil du kunne se terrasseformede vinmarker så langt øyet kan se. Retter du så blikket videre ned, vil du kunne se elven som har gitt dalen navn, Douroelven. Dette er den iberiske halvøys tredje største elv. 

Douroelven brøyter seg vei inn i Portugal fra provinsen Soria i det sentrale Spania, og strekker seg gjennom den nordlige delen av Portugal. Til slutt, etter en distanse på 895 km, renner den ut i Atlanterhavet ved Foz do Douro, som er en forstad i Porto. I gamle dager transporterte man druene fra Dourodalen til Porto på flatbunnede båter (rabelos på portugisisk), mens nå som det er bygget demninger på elven, transporteres de i tankbiler. 

Évora

Évora ligger i Alentejo-regionen, og er en av Portugals historisk best bevarte byer. Den er delvis omsluttet av en gammel middelalderbymur, og rommer en rekke enestående monumenter. Dette har satt byen på verdenskartet som verdensarv. 

Blant de mest kjente severdighetene i Évora må det berømte romerske tempelet, Dianatempelet, nevnes, samt Manuel l's kongelige palass, Vasco da Gamas palass, katedralen (et av de fineste gotiske byggverkene i Portugal), Évoras universitetet, det sentrale torget Praça do Geraldo og palasset Palácio dos Duques de Cadaval.

Guimarães

Mange portugisere har et spesielt forhold til byen Guimarães i Bragadistriktet i det nordvestlige hjørnet av Portugal. Byen kalles ofte for "nasjonens krybbe", noe som henger sammen med forskjellige omstendigheter rundt den portugisiske nasjonens fødsel. Det var nemlig her at Henrik av Burgund, faren til Portugals første konge, Alfonso l, grunnla landets første administrative fylke. Det var her Alfonso ble født. Og det var her, i nærheten av byen, at slaget om São Mamede ble utkjempet i juni 1128. Slaget som skulle få enorm betydning for grunnleggelsen av det portugisiske kongedømme og den portugisiske nasjonen. 

Byen rommer blant annet en middelalderborg, som er bygget på stedet for den første festningen fra det 10. århundre. Den vakre og historisk godt bevarte byen kom i 2001 med på UNESCOs liste over kulturell verdensarv, og var i 2012 utnevnt til europeisk kulturby. 

Maten 

Bacalhau 

Den kanskje mest kjente portugisiske retten bacalhau har i flere hundre år vært utbredt i de fleste latinske land, som blant annet Spania og Italia. Den har også vært et nordisk motstykke for den norske klippfiskretten bacalao, men det skal sies at retten har oppnådd sitt globale rykte i Portugal, hvor det menes at retten stammer fra. 

Det er også blitt hevdet at retten kan daters helt tilbake til Portugals epoke som sjøimperium, hvor salting og tørking av fisk ble en viktig del av det portugisiske kjøkkenet i forbindelse med de lange transatlantiske sjøreisene til de nye koloniene. Den beste torsketypen for retten ble funnet i nord. Dette er grunnen til at Kristiansund senere ble et viktig handelssted for portugisiske fiskekjøpere. 

Bacalhau, som rett og slett betyr torsk på portugisisk, består normalt sett av saltet og tørket torsk, poteter, løk, tomater og oliven, men det må nevnes at oppskriften varier fra region til region og fra by til by. Portugiserne sier ofte at det er like mange måter å tilberede en bacalhau på som det er dager i et år.

Sardinhas Assadas

Sardinhas assadas er en annen av Portugals meget populære retter. Den menes å være oppstått i området rundt Lisboa og Vale do Tejo, og er like lett å lage som den er populær. Den består av sardiner som grilles på svak varme, saltet med grovt havsalt, dynket med sitron, og servert med bakte poteter, stekt rød paprika, skiver av hvitt brød, og en god vinho verde. 

Cozido à portuguesa

Cozido à portuguesa, som menes å være oppstått i de to nordlige Beiras-regionene (Beiras Litoral og Beiras Interior), er en gryterett bestående av oksekjøtt, svinekjøtt (ofte flesk), kalvekjøtt, kyllingkjøtt, røkte pølser og blodpølse, tilberedt sammen med kål, gulrøtter, neper, bønner, poteter og ris. 

Tilberedningen og ingrediensene varierer også i dette tilfellet sterkt fra region til region. Ofte vil en type kjøtt inngå i en region, men ikke i en annen. Det er også svært sjeldent å se alle kjøttypene i samme rett på samme tid. 

Normalt sett nytes denne retten sammen med en god portugisisk rødvin. 

Caldo Verde

Den portugisiske suppen caldo verde, som betyr grønn buljong på portugisisk, gir kanskje ikke et utenlandsk inntrykk med det samme, men sannheten er at denne enkle, spartanske supperetten røk rett inn på listen over de "syv kulinariske underverker" i det portugisiske kjøkkenet ved en nasjonal avstemning i 2011. 

Suppen menes å stamme fra Entre Douro e Minho-regionen i nordvest Portugal. Den består av grønnkål, poteter, løk, hvitløk, olivenolje, salt og til tider kjøtt. 

Den spises ofte med skiver av chorizo og broa-brød.

Greit å vite om Portugal 

Regioner 

Av forskjellige historiske grunner har det ikke eksistert enighet om identiteten og grensene av de portugisiske regionene. Helt opp til i dag er det utallige fortolkninger av hvilke regioner som tilhører Portugal og deres grenser. 

I 1998 forsøkte den portugisiske regjeringen å identifisere de portugisiske regionene, noe som førte til dekretet kalt dekret 18/98, som utpekte åtte administrative regioner på det portugisiske fastlandet og to autonome regioner utenfor det portugisiske fastlandet. De åtte administrative regionene på fastlandet var Alentejo, Algarve, Lisboa e Setubal, Estremadura e Ribatejo, Beira Litoral, Beira Interior, Entre Douro e Minho og Tras-os-Montes e Alto Douro. De to autonome regionene var de atlantiske øygruppene Madeira og Azorerne. Disse har hatt sitt egent regionale selvstyre siden 1978. 

Forslaget ble nedstemt med hele 63% og i stedet ble det i 2002 innført syv regioner, som opprinnelig var utarbeidet av Europa-kommisjonen i forbindelse med EUs tildeling av midler fra de såkalte strukturfondene i 1998 (NUTS-systemet). De syv regionene ifølge dette klassifiserings-systemet er Norte, Centro, Lisboa, Alentejo, Algarve, Beiras og Azorerne. 

Klima og vær

Portugal har et av de varmeste klimaer i Europa med mellom 2500 og 3200 soltimer i året. Daglig  vil dette si mellom fire og seks timer om vinteren, og ti og tolv timer om sommeren. Flest timer er det i den sørlige og sørøstlige delen av landet. Færrest er det i den nordvestlige delen av landet. 

Det portugisiske fastlandet har hovedsaklig middelhavsklima, mens klimaet ute på de to atlantiske øygruppene Azorerne og Madeira er subtropisk. Men også her varierer klimaet en del, alt etter hvilken øy man befinner seg på og hvor på øya. Her finnes det steppeklima, ørkenklima og middelhavsklima. 

Det mest regnfulle området i Portugal er på øya Pico i øygruppa Azorerne, mens det mest snøfylte stedet i Portugal er den indre og nordlige delen av landet, rundt Vila Real, Bragança, Viseu og Guarda.

Natur

Portugal sitter på en utrolig mangfoldig og rik natur. Alt fra høye fjell, varme kilder og vulkangrunn på øyene Madeira og Azorene, til fastlandets storslåtte blanding av klippefylte sandstrender, øde sletter, tette, løvfylte skoger, frodige, vindyrkende landskap, snødekte fjelltopper og uendelige hvetemarker, samt en lang rekke med unike naturparker. 

I alt har Portugal en nasjonalpark (Parque Nacional da Peneda-Gerês) som ligger i det nordvestlige Portugal, tolv naturparker, ni naturreservater, fem naturmonumenter, og syv beskyttede landskaper. 

Blant de mest attraktive og populære naturområdene i Portugal er Lagoa das 7 cidades (São Miguel, Azorerne), Paisagem Vulcânica do Pico (Pico, Azorerne); Floresta Laurissilva da Madeira (Madeira), Grutas de Mira de Aire (Midtportugal), Portinho da Arrábida (Lisboaområdet), og Ria Formosa (Algarve) - samt den allerede nevnte nasjonalparken Parque Nacional da Peneda-Gerês.

Språk

Portugisisk er Portugals offisielle språk. Det er et romansk språk som menes å være oppstått i området rundt Galicia (dagens Spania) og Nord-Portugal. Selv i dag er det mange fellestrekk mellom galisisk og portugisisk. Det er blitt hevdet at portugisisk er en avsporing av det latinske språket som før-romerske folkeslag snakket på den iberiske halvøya. 

I takt med det portugisiske sjøimperiumets handelsmessige og koloniale erobringer i det 15. århundre, begynte portugisisk også å spre seg til andre verdensdeler. Portugisisk snakkes nå på fire forskjellige kontinenter, hvor utbredelsen er størst i Brasil. Her snakker hele 184 millioner mennesker den brasilianske versjonen av portugisisk.

Portugisisk er også det offisielle språket i Angola, Mozambique, Kapp Verde, São Tomé og Príncipe, Guinea-Bissau, Ekvatorialguinea og Østtimor. Disse landene utgjør den såkalte lusosfære, som er en betegnelse for områdene hvor det snakkes portugisisk. Navnet er avlet frem av det indoeuropeiske folkeslaget, lusitanerne, som befolket den iberiske halvøya i en lang periode før romernes ankomst. Lusitanerne oppfattes av moderne portugisere som deres forfedre. 

I det nordøstlige hjørnet av Portugal snakkes det mirandesisk av en mindre gruppe portugisere, og undersøkelser viser at mellom 5000-7000 portugisere snakker mirandesisk som førstespråk og rundt 15.000 i alt (teller man med de som har det som andrespråk). Mirandesisk er et romansk språk som har likheter med asturiansk og leonesisk (begge tilhører dagens Spania). Det portugisiske parlamentet tildelte språket status som co-offisielt regionalt språk, ved siden av portugisisk, i 1999.

Religion 

Portugal er en sekulær stat som skiller formelt fra kirke og stat. Et skille som allerede ble stadfestet under den første portugisiske republikken (1910-1926) og videre ble stadfestet i den portugisiske konstitusjonen i 1976.

Historisk har katolisismen spilt en stor rolle i Portugal, f.eks. i forbindelse med reconquistaen og den første dannelsen av en portugisisk nasjon med nasjonle utdannelsessentre som blant annet det første universitet. Siden med sjøimperiets kolonisering av andre verdensdeler på 1400-tallet, hvor katolske misjonærer utgjorde en viktig del av omvendelsen av befolkningene i de koloniserte områdene. Først med de liberale og republikanske ideene ble religionenes offisielle rolle i det portugisiske samfunnet betydelig svekket. 

I dag sverger portugiserne, som italienerne og spanjolene, fortsatt til katolismen, selv om den voksende sekulariseringen av samfunnet gjør seg like kjent her som i resten av Europa. Rundt 80 % av den portugisiske befolkningen oppfatter seg selv som katolikker basert på en undersøkelse i 2012, men kun rundt 18% av dem ser seg selv som aktive katolikker. Dette er et fall på hele 7% fra 2001. I den samme undersøkelsen svarte 14,2% at de var ikke-troende, noe som er en stigning på 6 % siden 2001. 

Men det er ingen tvil om at katolisismen fortsatt spiller en stor rolle i det portugisiske samfunnet på et dagligdags plan, på tross av fallet i antall troende og antall aktivt troende. 

Valuta 

Portugal benyttet seg av sin egen valuta kalt "escudo" inntil 1999 da landet sluttet seg til eurosonen. Men den egentlige overgangen til bruk av euro skjedde ikke før i 2002. 

Offisielle helligdager 

1. januar - Påske (faller forskjellig), tirsdag, fredag og søndag er helligdager
1. mai 
10. juni - Portugals nasjonaldag 
14. juni
15. august
5. oktober - Den portugisiske republikks fødselsdag 
1. november
1. desember - Portugals uavhengighetsdag 
8. desember 
25. desember 

Vær obs på at Carnaval (Fastelavn), Langfredag, og Kristi himmelfartsdag har skiftende datoer. 

13. juni - St. Antoniusdag i Lisboa 
24. juni - Johannes Døperen i Porto