Reiser til Madeira

Mat og vin

Madeira er leveringsdyktig på mye mer enn bare vin. Øya bugner med andre ord av lekre og næringsrike gastronomiske spesialiteter som henter inspirasjon fra det enorme utvalget av lokale råvarer. Her har jeg plukket ut et par av spesialitetene du kan smake på når du besøker øya. 

God appetitt og god reise!

Espetada Madeirense

En av de mest berømte og populære rettene på Madeira er espetada madeirense. Retten består av et spyd med oksekjøttbiter grillet over åpen ild. Den er vanligvis ledsaget av tradisjonell mais og det velsmakende, hjemmebakte brødet bolo do caco.

Retten er ikke minst et fast innslag på menyen når det arrangeres festligheter på øya, kjent som arraiais. 

Carne de Vinho e Alhos

Carne de Vinho e Alhos er en av Madeiras typiske spesialiteter, bestående av små svinekjøttstykker som marineres minimum en dag i en blanding av hvitløk, vineddik og laurbærblader før de tilberedes i samme saus. 

Poncha

Poncha er en av de mest verdsatte drinkene på Madeira, og den mest berømte drinken i municipoet Camara de Lobos. 

Den er laget av sukkerrørsprit, sukkersirup og en frisk sitronsaft, og kan drikkes enten kald eller varm.

Madeiravin

Den berømte madeiravinen er en sterkvin som kan fås i forskjellige søthetsgrader fra tørr til søt. I den tørre og halvtørre versjonen drikkes den som aperitiff eller som tilbehør til ost- eller supperetter, mens den søte eller halvsøte versjonen drikkes som en dessertvin. 

Madeiravinen er ikke bare kjent for sin unike smak og historie, men også for sin lange holdbarhet som henger sammen med at vinen utsettes for høye temperaturer og mye oksygen under fremstillingen. En åpen flaske madeiravin kan dermed holde seg god i opptil et år, mens det er eksempler på at forseglede flasker madeiravin kan holde seg gode selv etter 100 år –og i enkelte dokumenterte tilfeller helt opptil 150 år. 

Sopa de Tomate e Cebola

Sopa de Tomate e Cebola er en tradisjonell og populær suppe på Madeira som er laget med tomater og løk med posjerte egg på toppen. 

Bife de Atum

Bife de Atum består av ferskfanget tunfisk fanget utenfor kysten av Madeira og serveres vanligvis som en biff. 

Maracujá

Maracujá er en forfriskende og lokalprodusert pasjonsfruktdrink uten alkohol. De mest populære likørene som fremstilles på øya er laget på enten banan, maracujá eller mandel og kan kjøpes i de fleste vinbutikker og supermarkeder. 

Caldeirada

Caldeirada er en populær og smakfull fiskesuppe kokt sammen med tomater og koriander i en stor gryte. 

Bolo de mel

Bolo de mel er en tradisjonell og populær madeirakake som er laget av sukkerrør, sirup og frukt dekket med mandler. Kaken kan holde seg fersk i et helt år dersom den forblir uåpnet. 

Videoer og bilder fra Madeira

Når du besøker Madeira, vil du utvilsomt bli betatt av øyas fantastiske natur.

Nedenfor har jeg valgt et par av mine favorittvideoer for å gi deg en smaksprøve på hva du kan forvente å oppleve på en reise til Atlanterhavets perle. Husk at du kan få mer inspirasjon til din ferie på Madeira på bloggen vår, der du også kan se flere bilder og videoer.

Reis til Madeira året rundt

Mange tror feilaktig at det er best å besøke Madeira i vinterhalvåret, men den absolutte høysesongen er fra april til september.

Opplev delfiner og hvaler på Madeira 

Det er ikke kun over havets overflate at Madeira byr på store naturopplevelser. Havet rundt Madeira er bl.a. en populær "lekeplass" for delfiner og hvaler!

Den flytende hagen

Madeira er også kjent for å være "den flytende hagen". Øya har et imponerende landskap med blomster, fossefall, daler og fjerll.

Fra soloppgang til solnedgang

En flott video hvor du kan ta en smugtitt på Madeiras fantastiske natur fra soloppgang til solnedgang.

Informasjon om Madeira

Nedenfor har jeg samlet litt fakta og informasjon om Madeira, som klima og vær, befolkning og geografi, natur og historie - og annen nyttig informasjon som kan tjene som inspirasjon til din reise. Hvis du har lyst til å lese mer om Madeira vil jeg anbefale deg å lese artiklene på reisebloggen vår. 

Municipios og hovedby

Madeira er rent administrativt delt inn i 11 municipios, tilsvarende en norsk kommune, som igjen er delt inn i såkalte freguesias (det finnes ikke noe dekkende norsk begrep for denne inndelingen, men man kan forestille seg dem som en kommunedel; en underinndeling av en kommune). 

Den befolkningsmessig største største municipioen på Madeira er Funchal municipio med rundt 112 000 innbyggere og ti freguesias. Denne municipioen utgjøres – som navnet antyder – av hovedbyen Funchal, som også er hovedstaden for den autonome regionen Madeira. 

Etter Funchal følger Santa Cruz på den østlige siden av øya med litt over 43 000 innbyggere fordelt på 5 freguesias, derav 30 000 bor i selve municipioens hovedby Santa Cruz. Den tredje største municipioen på Madeira er Câmara de Lobos som ligger på den sørlige delen av øya, med hovedby med samme navn. Byen Câmara de Lobos er i praksis en forstad til hovedbyen Funchal med rundt 36 000 innbyggere. 

Den befolkningsmessig minste municipioen på Madeira er Porto Moniz som ligger i det nordvestlige hjørnet av øya med rundt 2900 innbyggere fordelt på fire freguesias. 

Den arealmessig største municipioen på øya er Calheta, som ligger på den sørvestlige delen av øya, med 110 kvadratkilometer og hele åtte freguesias (kun to mindre enn Funchal), mens den arealmessig minste municipioen er øya Porto Santo med sine 42 kvadratkilometer. 

Befolkning og geografi

Madeira er 57 km lang, 22 km bred og har et samlet areal på litt over 740 kvadratkilometer. Øya ligger i Atlanterhavet 400 km fra Tenerife, rundt 520 km vest for Afrikas kyst og rundt 1000 km sørvest for Portugals hovedstad Lisboa. 

I tillegg til hovedøya Madeira inkluderer den autonome regionen Madeira også øyene Porto Santo, Ilhéu de Agostinho, Ilhéu de São Lourenço, Ilhéu Mole, samt de to ubebodde øygruppene Selvagensøyene og Desertasøyene.

Øyas samlede befolkning er på 270 000 innbyggere, derav hovedparten nedstammer fra portugiserne som bosatte seg på øya da den ble kolonisert av portugiserne i årene etter "gjenoppdagelsen" av øya i 1419 (se avsnittet om Madeiras historie), spesielt bønder fra den nordlige delen av fastlandet (den tidligere Minho-regionen). 

Men rundt 15 % av befolkningen nedstammer fra forskjellige afrikanske befolkningsgrupper. Det skyldes at portugiserne, som var noen av de første i den vestlige verdenen til å handle med afrikanske slaver, innførte slaver fra Afrika til øya allerede på 1500-tallet. Først gjennom mauriske og berberiske mellommenn i Nord-Afrika, og siden ved å ta til fange slaver fra den sentrale og sørlige delen av Afrika. Dette skjedde første gang i forbindelse med Henrik Sjøfarerens tokter til Afrika på jakt etter det sagnomsuste afrikanske gullet. Slavene ble blant annet satt til å bygge de berømte levadaene (vanningskanalene) og arbeide på øyas sukkerplantasjer. 

Klima og vær

Madeira har hovedsaklig et middelhavsklima, som ofte blir utnevnt som "verdens beste" takket være de milde vintrene og varme, tørre somrene – samt en gjennomsnittstemperatur året rundt som aldri når under 16 grader og aldri over 23 grader. Men det er verdt å huske på at temperaturer, nedbørsmengde og vindforhold varierer veldig etter hvor man befinner seg på øya. Det er spesielt stor forskjell på den nordlige og sørlige delen av øya (den sørlige er både varmest og mest solrik), og på om man befinner seg nede ved kysten (mest varme og minst nedbør) eller oppe i fjellene (minst varme og mest nedbør). 

De varmeste månedene på Madeira er august og september med 23 grader i gjennomsnitt, etterfulgt av juni med 22 grader i gjennomsnitt, og juni og oktober med 21 grader i gjennomsnitt. August og september er også månedene med varmest gjennomsnittlig badetemperatur med 23 grader, etterfulgt av oktober med 22 grader og juli med 21 grader i gjennomsnitt. 

Juli er måneden med flest soltimer per dag i gjennomsnitt, nemlig 11, etterfulgt av mai, juni og august som alle har 10 timer solskinn daglig i gjennomsnitt. Med seks soltimer i gjennomsnitt per dag er november og desember månedene på Madeira med færrest gjennomsnittlige soltimer per dag, men det er vel og merke langt mer enn tilsvarende på norske breddegrader på samme tidspunkt av året. 

Gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste månedene er 16 grader i januar og februar, etterfulgt av 17 grader i april og 18 grader i desember. 

Den mest regntunge perioden i Madeiras kalenderår er januar med 110 mm i gjennomsnitt, etterfulgt av november og oktober med 100 mm i gjennomsnitt hver. Juni, juli og august er de minst regntunge månedene på Madeira med kun 10 mm i gjennomsnitt hver. 

Natur

Madeira ble skapt under et mektig vulkanutbrudd for rundt 20 millioner år siden, og den vulkanske undergrunnen og det stabile varme klimaet året rundt har gitt ideelle vekstbetingelser for øyas subtropiske blomster, trær og planter. Denne unike frodigheten året rundt , som vi ikke kjenner fra det europeiske fastlandet, har gitt øya kallenavnet Portugals "flytende hage", eller "Den flytende hagen i Atlanterhavet". 

Øya er nærmest et stort fjell da hele 90 % av landmassene ligger mer enn 500 meter over havet. Man må ut til kysten for å finne noe som kan ligne flatt terreng, og selv her er det alltid litt kupert. De høyeste fjellene på øya er Ruivo (1862 meter), Torres (1851 meter), Areeiro (1818 meter), Cidrão (1802 meter), Cedro (1759 meter), Casado (1725 meter), Grande (1657 meter), og Ferreiro (1582 meter).

Øya byr også på spektakulære raviner, mektige kystklipper, en prehistorisk laurissilvaskog (som er en del av Madeiras naturpark - se mer under Severdigheter), kunstig anlagte vanningskanaler kalt lavadas, og umåtelige sletter. 

Historie – oppdagelsen av Madeira

Man vet ikke hvem som først oppdaget Madeira og de tilhørende øyene. At øyene for første gang ble beskrevet i skriftlige kilder er ikke ensbetydende med at det var da de først ble oppdaget. At de ble befolket er heller ikke ensbetydende med at det var da de først ble oppdaget. Derfor er det av flere grunner en feilaktig, men vidt utbredt myte at Madeira først ble oppdaget av portugiserne i 1419. 

Den romerske historikeren og militærlederen Plinius den Eldre, som levde mellom 23 og 79 e.Kr., beskrev allerede på sin levetid noen øyer som muligens kunne være Madeira og Porto Santo. Han kalte dem "lilla øyer". Og to år etter Plinius den Eldres død skrev den greske forfatteren Plutarch i sine skrifter om den romerske statsmannen og generalen Quintus Sertorius (med tittelen "Sertorius' liv") at generalen hadde observert to øyer, hvis beliggenhet i forhold til den afrikanske kysten og avstandene kunne passe med de øyene vi i dag kaller for Madeira og Porto Santo. 

Før den portugisiske ankomsten til Madeira er det sannsynlig av fønikerne kjente til dem, og også maurerne ser ut til å ha visst om dem da de erobret den sørlige delen av den iberiske halvøya (700-tallet e.Kr.). Maurerne kalte øyene El Ghanam, som betyr buskap og er muligens en henvisning til geitene og sauene de fant på øya. 

Ifølge den spansk-britiske historikeren Felipe Fernández Armesto figurerte Madeira og Porto Santo på italienske landkart i 1339, dvs. hele 80 år før portugiserne ankom Madeira. I det kastilianske geografiverket fra slutten av 1300-tallet (formodentlig rundt 1385), Libro del Conoscimiento, som i geografiske detaljer minner veldig om det berømte Medici-atlaset fra 1351, ble noen øyer med nåværende Madeiras beliggenhet identifisert som en øygruppe ved navn Leiname, Diserta og Puerto Santo. 

Det er uklart om opplysningene om Madeira ble beskrevet i Medici-atlaset, og deretter i Libro del Conoscimiento, eller om det var omvendt. Men fakta er at Madeira hadde blitt oppdaget – og til og med kartlagt – lenge før portugiserne koloniserte øya etter ankomsten deres i 1419. 

I 1433 fikk øya navnet Ilha da Madeira, som bokstavelig talt betyr "øya av tre", som sannsynligvis henviser til de store skogene med laurissilvatrær, som på det tidspunktet dekket øya (og som nesten har blitt utryddet siden). Men øya bar kanskje allerede sitt nåværende navn lenge før portugiserne dukket opp da øya – som tidligere nevnt – omtales med navnet "Leiname" i Libro del Conoscimiento, som på italiensk kan bety skog eller tømmer.