5 historiske områder du må oppleve i Athen

Athen

Athen er én av Europas eldste byer, og er særlig kjent for sine mange gamle ruiner og historiske severdigheter som kan dateres flere tusen år tilbake i tid. Her har vi samlet fem av Athens historiske områder som byr på severdigheter du bør oppleve når du er på ferie i den greske hovedstaden.

Akropolis – Athens største severdighet

Akropolis i Athen
Akropolis var sentrum i det opprinnelige Athen, som strekker seg mer enn 3.000 år tilbake i tid.

Akropolis, som på gresk betyr «den høye byen», er uten tvil Athens største severdighet. Athens opprinnelse stammer fra dette området, for hele 3.000 år siden. Akropolis dateres helt tilbake til bronsealderen og det som i gresk historie omtales som den mykenske tidsalderen, i tidsrommet 1600-1100 f.Kr. Mykenerne oppførte et palass på toppen, som huset den daværende, lokale herskeren blant det mykenske folket. Palasset ble omkranset av en stor mur som skulle holde uvedkommende ute og beskytte mot fiendtlige angrep. Først flere århundrer senere, i etterkant av mykenernes fall, ble palassene og templene som du kan se restene etter på Akropolis i dag, oppført.

I dag er det dessverre ikke mange spor igjen etter mykenernes tid på Akropolis, men på vestsiden kan du fortsatt oppleve noen rester etter den mykenske muren i nærheten av inngangsporten Propylaea. Det mykenske palasset ble mest sannsynlig ødelagt av brann eller jordskjelv. I etterkant ble det ikoniske palasset Erechtheion oppført på stedet der man antar at det mykenske palasset opprinnelig stod.

Erechtheion var den siste bygningen som ble oppført i en serie av flere bygninger i det femte århundre f. Kr. Mange av bygningene ble oppført i Athens gullalder i årene 460-430 f. Kr og dedikert til de greske gudene og gudinnene. Iverksetteren var Perikies – en gresk politiker og general som hadde stor innflytelse på politikken i Athen i det femte århundre f.Kr. Da han kom til makten innviet han et enormt bygge- og restaureringsprosjekt, som pågikk i hele femti år. Utover Erechtheion bestod prosjektet av blant annet Parthenon, inngangsporten Propylaea, Athena Nike- tempelet og de nordlige og sydlige murene.

Dersom du ønsker å oppleve mer av Akropolis` historie kan du besøke Akropolismuseet, som ligger noen hundre meter unna de gamle ruinene. Adgang til Akropolis og museet foregår mot betaling.

Plaka – Athens eldste bydel

Plaka Grækenland
I Plaka kan du besøke små gater i greske blå og hvite farger som sammen gir kvartalet en atmosfære som oser av øyer og hav.

Plaka- kvartalet nord-øst for Akropolis er Athens eldste bydel. Bydelen ble bygget ovenfor antikkens Athen og ble kjent som «gudenes bydel» på grunn av nærheten til Akropolis. Plaka kan dateres tilbake til den mykenske tidsalderen, mer enn 3.000 år siden. Bydelen oppstod hovedsakelig nord for Akropolis, omkring den greske agoraen, som fungerte som en sentral, offentlig forsamlingsplass i datidens Athen. Agoraen spilte en viktig rolle i datidens samfunn.
Plaka har i løpet a årene blitt utsatt for mange ulike hendelser. I 1458 ble Athen erobret av tyrkerne og byen ble en del av det Ottomanske keiserriket. Slik ble byen også base for den tyrkiske guvernøren og derfor omtalt som Athens tyrkiske kvartal på samme tid. I 1884 brant en stor del av Plaka, hvilket gjorde at arkeologer kunne utforske området. Slik ble flere romerske ruiner oppdaget i det som i dag heter Monastiraki. I Plaka og Monastiraki kan du oppleve Adrianou, som er byens eldste gate og fortsatt er i bruk. Gaten er oppkalt etter den romerske keiseren Hadrian og har klart å bevare sitt opprinnelige utseende.
Plaka regnes i dag for å være én av Athens mest attraktive bydeler og tiltrekker seg mange turister. Med sine hyggelige, små gater med neoklassiske hus, små butikker, tavernaer og små kvartaler med en atmosfære som bærer preg av det greske øyhavet er Plaka absolutt verdt et besøk.

Monastiraki – Opplev de romerske ruinene

Hadrians bibliotek Monastiraki
I Monastiraki kan du oppleve flere romerske ruiner, blant annet Hadrians bibliotek.

I omkring år 146 f.Kr. gjorde romerne sitt inntog i Hellas, erobret Athen og satte sitt preg på byen. I sentrum kan du oppleve ruiner etter flere romerske bygninger, særlig fra perioden da den romerske keiseren Hadrian satt ved makten. Hadrian ønsket å gjøre Athen til den kulturelle hovedstaden i det romerske keiserriket, og han oppførte derfor flere templer og andre bygninger mens han regjerte mellom år 117 og år 138 etter Kristus.

I dag kan du se restene etter flere av Hadrians bygninger i det sentrale Athen. I Monastiraki kan du oppleve restene etter Hadrians bibliotek, som stammer fra år 132 etter Kristus. Bibliotekrestene ligger ikke langt fra det romerske forum, som ble oppført av keiser Augustus mellom år 19 og år 11 f. Kr. Biblioteket var på den tiden det største av sitt slag i Athen og var oppbevaringssted for viktig litteratur og dokumenter. Biblioteket ble også benyttet til blant annet forelesninger og filosofiundervisning. Hadrian ferdiggjorde også templet som ble dedikert til Olympiske Zeus. Man kan i dag se restene etter tempelet øst for Akropolis. Samme sted kan du også se buegangen som senere ble oppført for å hedre Hadrian for hans mange viktige bidrag til byen.

Pnyx – Demokratiets arnested i Athen

Pnyx Athen
Bakkeområdet Pnyx sies å være opprinnelsesstedet for demokratiet i Athen. I bakgrunnen kan man se Akropolis og Lycabettushøyden.

I bakkelandskapet ved Filopappou vest for Akropolis ligger bakkeområdet Pnyx. Her, på en flat, steinete bakketopp som over tid har erodert, møttes athenerne helt tilbake til den 5. århundre f. Kr. til sine populære forsamlinger. Knyx betyr «tett sammenpakket» på gresk og bakketoppen ble offisielt møtested for forsamlinger som tok viktige beslutninger på vegne av byen. Demokratiet oppstod i Athen og Pnyx sies å være stedet der demokratiprosessen foregikk.

Athenerne konstruerte tidlig i det 5. århundre f.Kr. et podium som var vendt mot nord, slik at taleren kunne sees og høres av tilskuerne som stod eller satt på bakkeskråningen. I løpet av det 5. århundre ble podiet fjernet og erstattet med et nytt podium som vendte mot sør. En stor avsats ble støttet av en steinmur og det ble bygget ytterligere én trappesats. Senere, i løpet av det 4. og 3. århundre f.Kr. ble Pnyx forsterket og utvidet, og det ble i tillegg påbegynt flere tilhørende byggeprosjekter i området, men disse ble ikke ferdigstilt.

Det er uvisst akkurat hvor lenge Pnyx ble benyttet som offisielt forsamlingssted. I det første århundre f.Kr. ble forsamlingene flyttet til amfiteateret Dionysos på sørsiden av Akropolis. I etterkant av at romerne inntok Athen ble deler av Pnyx benyttet som helligdom dedikert til guden Zeuz og det ble arrangert tilbedelser og ofringer.

I dag står kun noen få minner igjen fra Pnyx`s storhetstid. Du kan oppleve de innhugde trappetrinnene opp til podiet, skraveringer i klippen fra helligdommen til Zeus og noen få spor fra de uferdiggjorte bygningene. I dag er Pnyx ett av Athens mest betydningsfulle historiske områder.

Kerameikos – Fra keramikernes kvartal til Athens største kirkegård

Kerameikos Athen
I Kerameikos arkeologiske park kan du oppleve de mange utgravningene fra datidens kirkegård.

Kerameikos-kvartalet ligger nordvest for Plaka og Monastiraki og utgjør kun et lite område, men er samtidig ikke uten betydning. Kerameikos bestod opprinnelig av to forskjellige deler, som i dag omtales som indre Kerameikos og ytre Kerameikos. Det indre Kerameikos var i det første årtusenet før Kristus hjemsted for mange pottemakere, keramikkbutikker og oppbevaring av lærtøy og det sies at kvartalet fikk sitt navn etter funksjonen som stedet hadde på den tiden. Det ytre Kerameikos bestod av gravplasser og en kirkegård, som sies å ha eksistert siden rundt det tredje årtusen før Kristus, da det løp en elv i området, som var viktig for datidens samfunn. Først omkring år 1200 f.Kr. ble stedet omgjort til en organisert kirkegård. I perioden fra omkring år 800 til år 480 f.Kr. ble mange graver og monumenter bygget, hvilket bidro til at kirkegården vokste seg stor.

I år 478 f.Kr. ble en ny bymur bygget omkring datidens Athen. Muren gikk gjennom Kerameikos, hvilket bidro til at området endret seg drastisk; to byporter som ble oppført her, som deler av veier som ledet ut av Athen. Senere ble andre betydningsfulle bygninger og monumenter oppført i området, blant annet Pompeion, som var en viktig bygning i forbindelse med datidens Panathenaic-festivaler, som ble avholdt i Kerameikos. Da den romerske generalen Sulla beleiret Athen omkring år 86 før Kristus ble mange av disse monumentene og bygningene dessverre ødelagt.

Utgravninger av Kerameikos begynte i 1870 og har pågått helt siden den gang. Vel og merke er store deler av området fortsatt uutforsket, ettersom at de er begravet under det moderne Athens bygninger og veier. Likevel, under utgravningene ved Kermaeikos metrostasjon og utvidelsen av Athens metro på starten av 2000-tallet, ble det gjort flere store funn i området. Omtrent tusen graver fra det 5. og 4. århundre før Kristus ble oppdaget, hvorav mange av dem senere har blitt satt i sammenheng med pesten som herjet Athen i perioden 430-427 f.Kr. og som førte til at en tredjedel av befolkningen døde.

I dag kan du oppleve det store området med utgravninger i Kerameikos arkeologiske park og museum, som inkluderer rester fra graver, bymuren, byportene og andre funn.

Adgang til den arkeologiske parken og museet er mot betaling.

Tagger fra artikkelen
Mer fra Sofia Frederikke Bach

Fra Romernes Barcino til Katalonias Barcelona

Barcelona er en storby som i likhet med mange andre storbyer er...
Læs mere