Reiser til Barcelona

Severdigheter og opplevelser i Barcelona

Barcelonas gjester vil få de mest minnerike opplevelsene ved å suge til seg de ulike bydelenes karakteristiske særpreg, innbyggernes karakter og byens enorme historiske og kunstneriske arv.

Før man vandrer rundt i byen kan vi anbefale et besøk på et av Barcelonas turistkontorer, hvor man finner informasjon om åpningstider, spesielle arrangementer og de forskjellige turistfasilitetene i byen, herunder turistbussen, som gjør det enkelt for byens gjester å bevege seg omkring mellom Barcelonas viktigste turistattraksjoner.

Den Gotiske Bydelen

Den Gotiske Bydelen regnes for å være Barcelonas hjerte. Her ble den romerske Barcino grunnlagt, og siden den tid har bydelen vært Barcelonas historiske, religiøse og politiske sentrum. Bydelen har tilnærmet samme størrelse som den romerske kolonien, som i sin tid var omringet av en festningsmur. Frem til starten på det tyvende århundre var denne bydelen kjent som Katedralkvartalet. Et ambisiøst renoveringsprojekt, som inkluderte oppføring av flere nygotiske bygninger for å fremheve denne monumentale bydelen, er årsaken til at bydelen skiftet navn til Den Gotiske Bydelen. 

Som reisende bør man unne seg en rolig spasertur gjennom gågatene og plassene i denne delen av Barcelona, der de historiske omgivelsene også preges av gatemusikere, markeder eller andre festlige arrangementer, blant annet Sardanes, som er en populær, katalansk ringdans med orkester (cobla).Rindansen foregår ved middagstid på søndager foran katedralen. 

Den gotiske katedralen

Katedralen er en gotisk bygning som ble oppført mellom det 14. og 15. århundre. Fasaden var vel og merke ikke ferdigstilt før på slutten av det 19. århundre, takket være en donasjon fra en velstående bankmann. På besøk i katedralen må man oppleve kapellet for El Cristo de Lepanto, det vakre koret og Santa Eulalia-krypten, som sammen med La Virgen de la Mercé er byens kvinnelige skytshelgen. Tett på apsis kan man benytte en heis som går opp til taket på katedralen, hvorfra man har en unik utsigt over Barcelona.

På Placa Nova kan man se de to tårnene på den romerske bymuren, og på nedsiden av tårnene sees de syv bronsebokstavene i ordet Barcino, som ærer den gamle, romanske kolonien. Disse tårnene er meget velbevarte og utgjorde deler av én av de fire hovedinngangene til den gamle bydelen i Barcelona.

Dersom man vander i Bisbe-gaten ligger Caca de l’Ardiaca på venstre hånd, overfor den lille Santa Lucia-kirken. Det var her at katedralens erkediakon bodde. Bygningen stammer fra det 11. århundre og har i senere tid vært bygget om ved flere anledninger. I dag har den et meget vakkert indre gårdsrom med en palme so rager høyt opp over bygningen og som er verdt et besøk. 

Hvis man fortsetter langs Bisbe-gaten og svinger mot høyre ved den første gaten man møter, kommer man til den avsidesliggende Sant Felip Neri-plassen. Her får man fornemmelsen av å befinne seg inne i en vakker gårdshage, der man kan høre vann som risler fra plassens vannkilde. Hvis man fortsetter over plassen kommer man tilbake til katedralen og rett inn i Klostergården via Santa Eulalia-inngangen. Kapellene som omringer klostergården er dedikert til de gamle håndverkernes forskjellige skytshelgener, hvilket er en påminnelse om hvor innflytelsesrike håndverkerne var i middelalderen. Katedralens klostergård er uten tvil et magisk sted med sine magnolietrær og palmer, samt de tretten gjessene som vandrer fritt og som symboliserer alderen til den purunge Santa Eulalia da hun led en martyrdød. 

Dersom man passerer gjennom døren La Puerta de la Piedad kan man se klostergårdens imponerende, lille gotiske tempel. På den lille Paradis-gaten, der Centre de Excursionista de Catalunya (Det katalanske vandrerlaget) har sin base, finner man fire korintiske søyler som stammer fra det opprinnelige Augustustempelet, som i dag er en imponerende arkeologisk perle, som har fri adgang. Den nærliggende Placa del Rei er den adelige bykjernen i det gamle Barcelona, og her ligger det gamle kongepalasset fra det aragonske kongedømmet. De mest kjente bygningene her er de fremragende Saló del Tinell, Santa Ágata-kapellet og utsiktstårnet, som i dag er en del av Museu d’Història de la Ciutat (De byhistoriske museet), hvor man også kan besøke de romerske ruinene som i dag ligger under selve plassen. 

På Placa de Sant Jaume ligger sentrum for Barcelonas regjering, som innebærer Rådhuset og Palau de la Generalitat (Det katalanske regjeringspalasset).

La Rambla - scenen for bylivet i Barcelona

Den berømte ramblaen er en lang gågate som snor seg gjennom hele Barcelonas gamle bydel og er hovedåren som forbinder den sentrale Plata de Catalunya med havet. Nedenfor La Rambla, som er selve nerven i Barcelonas når det kommer til handel og transport, ligger Turistkontoret. La Rambla utgjør den mest typiske og kosmopolitiske gaten i Barcelona og er enkelt sagt byens scene. Her kan man møte mennesker av alle slag i det som både natt og dag er en konstant og livlig atmosfære. Ordet ”rambla” er av arabisk opprinnelse og betyr ”elveleie”. «Rambla» hentyder til den opprinnelige, naturlige kanaliseringen av vannet ned til havet. Ramblaen utgjør både én og flere separate områder på samme tid; gatenavnet varierer alt ettersom i hvilket område av gaten man befinner seg. Derfor omtales gaten ofte i flertall, som «Las Ramblas».

Man kan begynne ved Rambla de Canaletes og vandre ned mot havet til Placa de Catalunya og kilden med samme navn som inviterer besøkende til å drikke av stedets fontener. Myten sier at mennesker som drikker vann som stammer herfra senere vender tilbake til Barcelona. Når man vandrer på gaten Tallers kommer man inn i bydelen Raval, som byr på et anbefalelsesverdig kultursenter, Centre de Cultura Contemporània (CCCB), og museet for samtidskunst Museu d’Art Contemporani (MACBA).

Når man krysser Bonsuccés kommer man frem til en spennende bygning som huser teateret Academia de Ciències i Arts. Dette avsnittet av Ramblaen omtales som Rambla dels Estudis og har fått sitt navn etter det gamle akademiet. Området er karakteristisk for sin konstante fuglesang og bodene som tilhører dyreforhandlere. Ikke langt unna, på hjørnet av gaten Carme, ligger Betlehemkirken og rett overfor ligger Palau Moja, som er et palé bygget i neoklassisk stil. Herfra kommer man videre til Rambla de Sant Josep som er bedre kjent som Rambla de les Flors på grunn av stedets mange tradisjonelle og fargerike blomsterboder. På høyre side ligger Palau de la Virreina (Visedronningens palé), som i dag rommer det kommunale utstillingssenteret. I senteret ligger en sal som byr på spennende utstillinger, og i underetasjen ligger et informasjonskontor som blant annet selger billetter til forskjellige forestillinger i Barcelona. I samme område ligger det eldste og mest genuine av byens førti markeder, La Boqueria, som er et ekte paradis for matelskere, men samtidig også en spennende opplevelse for andre gjester. 

Man legger fort merke til ett av Ramblaens kjennetegn ved Gatee Hospital og Boqueria, nemlig flisutsmykningen som ble utført av Joan Miró. På det venstre hjørnet ligger den originale bygningen Casa Bruno Quadros med sin fasade som er utsmykket med paraplyer og kinesiske drager. Videre kommer man til det store teateret Liceu, som har blitt bygget om ved flere anledninger og er ett av Barcelonas unike kjennetegn. Fasaden fremstår som forholdsvis enkel, men bygningen rommer én av verdens mest storslåtte teatersaler. 

Litt lengere ned, på gaten Nou de la Rambla, ligger ett av Gaudi’s mesterverker, nemlig Palau Güell. I retning havet kan man besøke en annen utstillingssal, nemlig det gamle Santa Mònica Kloster. I klosterets underetasje ligger de kulturelle informasjonskontorene tilhørende den katalanske regjeringen. I enden av passasjen La Banca kommer man til Voksmuseet og museets mer enn 360 berømte dukker, som står klare til å hilse de besøkende velkommen. Helt til slutt kommer man til Columbustårnet med sin innvendige heis som tar deg til toppen av tårnet. Herfra kan man nyte den storslåtte utsikten over havnen og selve Barcelona.

La Ribera - den opprinnelige bykjernen

La Ribera-bydelen er kanskje ett av de mest sjarmerende områdene i den gamle bydelen. I middelalderen var La Ribera Barcelonas bykjerne, og her holdt håndverkere, handelsfolk og sjøfolket til. I våre dager kan man se mange levninger etter denne tiden, for eksempel hentyder gatenavnene til de ulike håndverkerne (glassblåsere, sølvsmeder osv.) og i bydelen ligger Varebørsens hovedsete, Llotja de Mar. Bygningens fasade ble gjenoppbygget i neoklassisk stil på slutten av det attende århundre, men innsidens velbevarte, gotiske saler vitner om handelens og sjøfartens storhetstid i middelalderen.

De senere årene har mange håndverkere åpnet egne verksteder i La Ribera, som en slags hyllest til bydelens historie. Renoveringen av gamle bygninger samt det store utvalget av barer og små resturanter bidrar til å gå denne bydelen en helt unik sjarme.

Ruten som går gjennom La Ribera-bydelen starter i Argenteria-gaten som forbinder Via Laietana med Santa Maria del Mar-basilikaen. Gaten Via Laietana, som har navn oppkalt etter ibererne som bosatte seg her før romerne, ble anlagt i første halvdel av det 20. århundre og går i en linje gjennom denne delen av den gamle bydelen og åpner opp for trafikken for så å forbinde Eixample-bydelen med havnen. Med andre ord er det her snakk om et komplisert byplanleggingsprosjekt.

Den gotiske Santa Maria del Mar Basilikaen, bedre kjent som La Ribera-katedralen, er ett av de vakreste eksemplene på gotisk arkitektur. Basilikaen ble oppført i det 14. årh. og dens harmoniske proporsjoner og fredsommelighet bidrar til å gjøre basilikaen til en beundringsverdig bygning.

Overfor kirkens sideinngang, mot Passeig del Born, ligger en liten plass av stor historisk betydning, nemlig Fossar de les Moreres. I gamle dager lå det en kirkegård her og en legende sier at det var her forsvarerne av Barcelona ble begravd i september 1714, da byen ble erobret av Felipe den femtes tropper.

I enden av Passeig del Born kommer man til det gamle markedet Marcat del Born, som er en stor bygning laget av jern og glass. Bygningen står for seg selv og var frem til 1971 Barcelonas sentrale frukt- og grønnsaksmarked. I bakkant ligger Ciutadella-parken, som er ett av Barcelonas grønne områder. Her kan man besøke Det Zoologiske Museum, El Hivernacle (Drivhuset), en sjø som man kan seile på og Parlament de Catalunya (Katalonias Parlament).

På den nærliggende gaten Comerc ligger et meget spesielt museum, nemlig Museu de la Xocolata (Sjokolademuseet). Museet er absolutt verdt et besøk for søtmumser og reisende som interesserer seg for kakaoens historie.

I bydelens mest elegante gate, Montcada, ligger Picasso-museet. Her kan man se den mest betydningsfulle samlingen av Picassos ungdomsverker, samt verker fra hans andre perioder, blant annet verket Las Meninas, som er inspirert av Velázquez’s mesterverk. Dette museet er absolutt verdt et besøk!

I gaten Montcada ligger også to andre interessante museer: Museu Tèxtil i d’Indumentària (Tekstil- og bekledningsmuseet) og Barbier-Müller-museet for precolumbiansk kunst. Begge to ligger i det vakre Palau del Marqués de Llió fra det 16. århundre. Alle bygningene og paleene i denne gaten fører en tilbake i tid til det som var Barcelonas herskapelige periode.

Havnefronten - et fristed i byen

I dag kan man ikke si annet enn at Barcelona lever i harmoni med havet. Til tross for at byens lange historie alltid har vært tett knyttet til Middelhavet, har byen likevel levd med ryggen til havet i mange år. Havnen ble utelukkende benyttet til handel, og kyststrekningen bar preg av gamle fabrikker som over tid sank hen langs togsporene. Da Barcelona i 1986 ble valgt til arrangør av De olympiske leker ble idéen om å åpne opp byen mot havet en stor utfordring for kommunen, men målet ble nådd og i dag er havnen et viktig anløpssted for cruise, strendene er frisket opp og havnefronten er ikke lenger kun et sted der man kan tilbringe fritiden, men også et yndet beboerområde.

På Reials Drassanes, som er et gammelt skipsverft ved Portal de la Pau, ble det i middelalderen bygget skip til sjøfartshandelen. Dette middelaldersskipsverftet, som er bygget i gotisk stil, huser i dag Museu Marítim (Skipsfartmuseet), som absolutt bør avlegges et besøk. 

Midt på plassen står Columbus-tårnet med sin innvendige heis som fører til toppen av tårnet. Derfra er det vakker utsikt over havnen.  

Blant dem som ønsker å se havet på nært hold er det populært å seile en tur med de populære”Golondrinas”, som tar sine passasjerer med på en oppfriskende tur rundt i havnen. Dersom man vandrer på den brede gangbroen kommer man frem til "Maremagnum", som er et stort fornøyelsessenter med mange butikker og resturanter i tillegg til Imax- biografen og Akvariet, som byr på en unik reise ned til havbunnen. 

Overfor den imponerende murstensbygningen Palau del Mar, som i dag er restaurert og fylt med terrasser hvor man kan sitte og nyte et godt måltid, ligger Port Vell. Her kan man besøke Museu d’Història de Catalunya (Katalonias Historiske Museum), som er et moderne og interaktivt museum vel verdt et besøk. 

Dersom man vandrer langs Passeig Juan de Borbón til strendene ved La barceloneta, sjømannskvartalet, er gatene like smale som de er rettlinjede. Langs Passeig Maritim (Strandpromenaden) ligger den Olympiske havnen, som er en moderne havn som kjennetegnes ved sine to tvillingtårn, hvorav det er innredet et luksushotell i det ene tårnet og kontorer i det andre tårnet. Dette er ett av Barcelonas livligste områder takket være den kommunale Seilsportskolen og de mange barene og resturantene i området. Havnen er også sentrum for den Olympiske Byen, som er et moderne boområde som endret bydelens utseende med sine nesten to tusen boenheter og moderne parkområder. 

Blant bygningene reiser det seg en gammel, høy skorstein som ble bevart under moderniseringen av området og som står som et minnesmerke over stedets industrielle fortid. De gamle trebjelkene som dekker den store pergolaen midt på Avinguda Icaria minner om de gamle jernbanesporene som ble fjernet for å gi plass til den nye bydelen.

Anstrengelsene som ble gjort for å gjenopprette havnefronten i Barcelona strekker seg faktisk enda lengre enn dette. I området omkring Diagonal Mar, som var sentrum for Verdens Kulturforum i 2004, har det blitt bygget et nytt Kongresspalass, hoteller, kjøpesentre og boliger. Med andre ord er det hevet over enhver tvil at Barcelona har åpnet seg opp mot havet og gjenopprettet sin sameksistens med Middelhavet.

Eixample og Art Nouveau-perioden

El Eixample-kvartalet (”Utvidelsen”) er et sentralt beliggende område i Barcelona, som ble igangsatt i løpet av den siste tredjedelen av det 19. århundre av Ildefons Cerdà. Bymurene som stammet fra middelalderen og forhindret Barcelonas videre vekst, ble revet ned og deretter ble dette enorme byplanleggingsprosjektet gjennomført slik at byen ble forbundet med bydeler som tidligere var separerte fra Barcelona. Dette innebar blant annet Gràcia-kvartalet. Det er ikke vanskelig å forstå prosjektets store betydning så fort man kaster et blikk mot byen. Den store, sentrale Eixample-firkanten brer seg fra den gamle bydelen og til de fjerne beboelsesområdene som takket sine smale gater er lett gjenkjennelige. 

Oppføringen av El Eixample sammenfalt med tiden da Art Nouveau-perioden blomstret, som her i Katalonia kalles for ”Modernisme”. Denne kultur- og kunststilen hadde stor innflytelse på Barcelona ved århundreskiftet. Til tross for at modernismens betydning først og fremst synes i Barcelonas arkitektur og bylandskap, må man ikke glemme at modernismen også påvirket mange andre aspekter i hverdagen, fra møbel- og smykkedesign til musikk og kunst. I den perioden ble det ikke kun bygget store, offentlige bygninger og herskapelige hus; mange små butikker bærer også i dag preg av denne perioden. Man kan kjøpe en fullstendig liste over bygningene i Art Nouveau-stilen med billetten Ruta del Modernisme, som er et initiativ gjennomført av kommunen for å gjøre det enkelt å finne frem til alle bygninger og andre severdigheter som stammer fra denne stilperioden.

Enhver reisende bør besøke Palau de la Música Catalana (Det katalanske musikkpalasset), som er et mesterverk innenfor Art Nouveau-stilen som kombinerer alle utsmykningsteknikkene som denne stilen bærer preg av. Konsertsalen ble oppført av Lluis Domenèch i Montaner mellom årene 1905 og 1908 som fast sete for sangkoret Orfeó Catalá. Bygningen er i dag et symbol innenfor kulturens, kunstens og musikkens verden og er erklært som verdensarvsted av UNESCO.

Gågatene Comtal og Portal de l’Àngel fører med sine butikker videre til Placa de Catalunya. Denne plassen er selve nerven i Barcelona, og den forbinder den gamle bydelen med El Eixample-bydelen, hvis hovedåre er Passeig de Gràcia. De første nygotiske bygningene gir et godt inntrykk av den typiske arkitekturen som stammer fra begynnelsen av det forrige århundret. Mellom gatene Consell de Cent og Aragó ligger det berømte ”stridens eple”. Dette uttrykket betegner kontrasten mellom tre bygninger med hver sin arkitektoniske stil, nemlig Casa Lleó Morera, som ble utført av Lluís Domènech i Montaner, Casa Amatller, som ble tegnet av Josep Puig i Cadafalch og Casa Batlló. Når man besøker dette området bør man sette av tid til å studere de rike og originale detaljene som ble utført av tre av de store Art Nouveau-arkitektene.

I kort avstand fra gaten Aragó ligger Fundació Antoni Tàpies (Antoni Tàpies-fondet), som leder til et annet Art Nouveau-mesterverk som også er tegnet av Domènech. Denne bygningen ble opprinnelig oppført som hovedsete for et forlag, og i dag kan man her se nåtidens katalanske kunstverker. Utover dette bør man som reisende oppleve den store ståltrådskulpturen "Sky og stol" som kroner bygningen.

På hjørnet av denne gaten og Provenca-gaten ligger den forbløffende og majestetiske bygningen La Casa Milá, som også er kjent som ”La Pedrera” (Steinbruddet”). På Diagonal nr. 442 finner man Casa Comalat, som ble tegnet av Salvador Valeri, med dens interessante bakside som ligger utover mot gaten Córsega. Bygningens tak har en unik form som minner om en Harlekinhatt.

Det imponerende Casa Terrades fyller et helt triangel og ble tegnet av Puig i Cadafalch. Casa Terrades kalles ofte for ”Casa de les Punxes” på grunn av byggets spisse tårn, som får bygget til å minne om et middelalderpalass. I nr. 108 på Passeig Sant Joan ligger en annen bygning som er tegnet av samme arkitekt, nemlig Casa Macaya, som er eid av ”la Caixa” -fondet og som derfor er åpen for besøkende.

Ett av de mest imponerende eksemplene på Art Nouveau-stilen er Santa Creu i Sant Pau-Hospitalet. Dette er et offentlig hospital, som ble tegnet av Domènech i Montaner og strekker seg over et område som er like stort som ni av Eixzample-bydelens husblokker. Stedet består av 48 paviljonger som er adskilt av haver, hvor alle er velkomne til å gå rundt. Stedet har blitt erklært for å være verdenskulturarv.

Gaudi - en mann som satte sitt preg på Barcelona

Barcelona ville ikke ha vært det samme uten det personlige preget til  Gaudis mesterverker. Kunstneren anses for å være Art Nouveau-stilens geni, og Gaudi er under alle omstendigheter noe helt for seg selv og en person som er meget vanskelig å plassere i en kunstklasse. Hans verker tilhører Art Nouveau-perioden, men verkenes unike særpreg og arkitektens egen innadvendte og mystiske personlighet har bidratt til at Gaudi ikke minner om sine samtidige kunstnere. 

Gaudi ble født i 1852 i Reus (Tarragona) i en kjelesmedfamilie. Hans fremtidige kreativitet ble preget av hans observasjoner i naturen, men også hans fars håndverk. Gaudis verker er ikke utelukkende resultatet av en sprudlende fantasi, men også av hardt arbeid og eksperimentering med alle slags materialer. Dette bidro til at han fant opp nye, konstruktive strukturer og former som frem til denne tiden var helt ukjente. 

En kronologisk oversikt over Gaudis verker i Barcelona bidra til at den besøkende danner seg et godt overblikk over den geniale arkitektens utvikling.
Casa Vicens nummer 18, som ligger på gaten Carolines i midten av Gràcia-kvartalet, var Gaudis første viktige oppgave. Denne bygningen ble oppført mellom 1883 og 1888 på bestilling av flisefabrikanten Manuel Vicens. Stilen bærer preg av den spansk-mauriske mudejar-stilen og kombinerer stein, murstein og keramikk. Bygningen er i privat eie og kan derfor kun ses utefra.

Paviljongene i Finca Güell på Avinguda Pedralbes var den første av Eusebi Güells bestillinger. Güell ble Gaudis meget gode venn og hans velgjører, og navnet til denne velstående, tillitsvalgte mannen fra det bedre borgerskapet vil alltid være forbundet med Gaudi selv. Gaudi tegnet paviljonger til hestestaller og portnerhus ved inngangen til det som i dag huser de Gaudi-auditoriet. Man kan ikke unngå å bemerke den store støpejernsporten med en truende drage som vokter over inngangen til Hespérides-hagen.

Palau Güell, som ligger på Nou de la Rambla, er en prangende herregård som ble oppført av Gaudi mellom 1886 og 1888 til Grev Eusebi Güell. Dette er den første bygningen der man kan se at Gaudis personlige arkitektur skinner gjennom, i form av søyler, parabolske buer, kupler, en blanding av forskjellige materialer og bruken av trencadis (keramikkstumper) på skorsteinene.

Bygningen, som i dag er erklært for å være verdenskulturarv av UNESCO, er offentlig eiet og kan besøkes av reisende.

Collegi de les Teresianes (Teresianer-skolen) på gaten Ganduxer stammer fra 1889 og fungerer den dag i dag fortsatt som skole, vel og merke med det privilegium å være bygget av den geniale arkitekten og å ha en mesterlig fordeling av innvendige lys. 

I nummer 48 på gaten Carp ligger Casa Calvet, som ble ferdigstilt i 1899. Casa Calvet er en vanlig beboerblokk, men inneholder enkelte av Gaudis typiske utsmykninger.

Colònia Güell-kirken, som ligger tolv kilometer fra Barcelona, antas ofte å være ett av Gaudis mest unike og originale verker. Byggeprosjektet ble startet opp i 1898, men ble senere avbrutt i 1917. De innviklede arkitektoniske formene i det kjegleformede taket med sine ribbehvelv og buede søyler skaper paradoksalt nok en ydmyk atmosfære. Her kan man også se naturens innflytelse på Gaudis arkitektur. Blant annet minner vinduenes utforming og fargevalg om sommerfuglvinger.

Opprinnelig var Park Güell ment å være et beboelseskompleks med hager i engelsk stil (derav navnet ”Park”), men initiativet ble aldri den suksessen det var forventet å bli. Det ble kun bygget noen få enheter, blant annet det Gaudi selv bodde i og som i dag er Gaudis hjem og museum. Det hele endte med at Güell forærte parken til kommunen i 1923, og siden da har den vært offentlig park. Integrasjonen av arkitektoniske elementer i naturen gir Barcelonas gjester mange overraskelser.

Casa Batlló, det berømte ”stridens eple” på Passeig de Gràcia, er et godt eksempel på Gaudis skulpturelle og dekorative arkitektoniske stil. Casa Batlló er en totalrenovering som ble foretatt i år 1906 av det som var en allerede eksisterende bygning.

Casa Milà, eller La Pedrera ("Steinbruddet") er en enorm skulptur som står på hjørnet av Passeig de Gràcia, der skulpturens kurver dominerer hele bildet av området. Denne beboerblokken er arkitektens siste sivile bygningsverk og ble bygget mellom 1906 og 1910 på bestilling fra tekstilfabrikanten Pere Milàs. Her kan man besøke loftet - et utrolig rom som består av 270 parabolske buer utført i flat murstein - samt den imponerende takterrassen med sine forskjellige nivåer fylt med skorsteiner, og en leilighet som er utsmykket i stilen som dominerte perioden mellom 1906 og 1910. 

Utstillingen oppe på loftet hjelper den besøkende til å forstå betydningen og genialiteten ved Gaudis verker; derfor er det nesten obligatorisk å besøke ”Steinbruddet”.

La Sagrada Familia - Barcelonas berømte landemerke

La Sagrada Familia (Den Hellige Familie) regnes for å være Gaudis definitive mesterverk. Gaudi arbeidet på dette prosjektet i over 40 år, fra 1883 til hans død i 1926. Han påbegynte selv de fire tårnene på Kristi Fødsel-fasaden, som er et helt evangelium i stein og keramikk, men han rakk kun å oppleve det ene av tårnene ferdigbygget. Arbeidet på denne symbolske og monumentale kirken fortsetter den dag i dag, og blir utelukkende finansiert av anonyme og besøgendes donasjoner. Det ferdige prosjektet består av atten tårn, hvorav det høyeste av dem er planlagt å reise seg 170 meter. Prosjektets utrolige dimensjoner har gjort Gaudis Hellige Familie til et ubestridt symbol for Barcelona. Gaudi selv spådde at ”Barcelona vil bli berømt på grunn av denne kirken”.

Montjuïc-parken

Montjuïc-fjellet er Barcelonas viktigste grønne område og et arnested for både sports-, kultur- og fritidsaktiviteter. Her finner man teatre, museer, sportsfasiliteter, messepaviljonger, fontener og hager, hvorav alt dette bidrar til å gjøre dette området til et yndet samlingssted og utfluktsmål. To store internasjonale begivenheter – Verdensutstillingen i 1929 og De Olympiske Leker i 1992 – har bidratt med sitt preg på Montjuïc, og i dag kan man oppleve alle disse fasilitetene, som sammen byr på en konstant aktivitet. Det er en god idé å lese gjennom Montjuïc-parkens eget program, som består av begivenheter for enhver gjest. 

Der er mange måter å besøke fjellet på. Man kan starte ved Placa d’Espanya, der det står to tvillingtårn i venetiansk stil og som markerer begynnelsen på messeområdet, og som åpner opp for det imponerende synet av Avinguda Reina Maria Cristina med trapper som fører til Palau Nacional. Dette området utgjør unike, uforglemmelige omgivelser omkring Den Magiske Fontenen, som om består av vann, farger og musikk på nattestid. 

For å nå opp til Palau Nacional (Nationalpalasset) kan man ta den enkleste veien, med rulletrappene. Denne bombastiske bygningen, med dens enorme kuppel, ble bygget i 1929 og senere ombygget i forkant av De Olympiske Leker. I dag huser bygningen Museu Nacional d’Art de Catalunya (MNAC) (Katalonias nasjonale kunstmuseum), som har en imponerende, fast utstilling av romansk og gotisk kunst. Utover dette byr museet på interessante midlertidige utstillinger. Museets imponerende Ovale Sal benyttes normalt til sosiale sammenkomster og spesielle katalanske arrangementer. Fra Palau Nacional har man flott utsikt over La Feira (Messeområdet) og Den Magiske Fontenen, som bidrar til å gjøre denne ferieopplevelsen til noe helt unikt. 

Nedenfor palasset, øverst i Avinguda Marqués de Comillas, ligger to bemerkelsesverdige bygninger: en enestående rekonstruksjon av Mies van der Rohe’s Pavillon, som er tegnet av arkitekten med samme navn som det tyske innslaget ved Verdensutstillingen i 1929, og den store bygningen CaixaForum. Sistnevnte fyller en hel boligblokk og utgjør  ”la Caixa”-stiftelsens nye kultursenter, som er installert i det som tidligere var den gamle tekstilfabrikken Casaramona.

Bygningen ble oppført i 1911 av Josep Puig i Cadafalch, og er et vakkert eksempel på kunstarten industriell modernisme. Den store inngangen bestående av metalltrær dekket med glassplater som danner adgangen til stiftelsen ble tegnet av den japanske arkitekten Arata Isozaki. Som gjest her bør man besøke vestibulen og der oppleve alle overraskelsene som dette kultursenteret har å by på. 

I Poble Espanyol ("Den spanske landsbyen") kan man nyte en spennende og avslappende tur gjennom gatene og over plassene i en ekte landsby og finne reproduksjoner av den populære, spanske arkitekturen i fullverdig størrelse. Denne landsbyen, som absolutt bør besøkes, ble grunnlagt i forkant av  Verdensutstillingen i 1929 og er i dag et yndet fritidssted i Barcelona og ikke minst kjent for sine kunsthåndverker.

En annen og praktisk måte å komme seg opp til Montjuïc på er å reise fra metrostasjonen Paral-lel. Herfra kan man benytte den moderne Funicular (en kabelbane) som går opp til Avinguda de Miramar. Herfra har man to muligheter videre: Enten et besøk hos Fundació Miró (Miró-stiftelsen) og den Olympiske ringen eller et besøk på festningsanlegget. Dersom mann velger sistnevnte, bør man krysse over til Teleférico (Svevebanen) og kjøre opp til Montjuïc- festningsanlegget i en av de røde vognene på svevebanen. Denne korte, spennende lufteturen byr på en unik utsikt. Dersom man heller ønsker seg på vandretur og se nærmere på arkitekturen og kulturen, bør man svinge til høyre ved Avinguda de Miramar. Der vil man enkelt kunne se Fundació Joan Miró’s (Joan Miró-stiftelsens) hvite bygning lyse opp. Bygningen er et vakkert utført arbeid av arkitekten Josep Lluis Sert. Her kan man oppleve kunstverkene til denne katalanske, universelle kunstneren. Verkene inkluderer blant annet en rekke skulpturer som er plassert ute i det fri på en terrasse. Ved siden av den faste Miró-utstillingen er det alltid satt opp en midlertidig kunstutstilling som viser verker fra nåtiden.

Ikke langt unna ligger Den olympiske ringen, som var selve nervesenteret for De olympiske leker i 1992. Her kan man oppleve Olympiastadion, der både lekenes magiske åpnings- og avslutningsseremonier og friidrettskonkurransene ble avholdt. Palau Sant Jordi, som er en allsidig bygning med en helt unik design og teknologi; Santiago Calatravas skulpturelle telekommunikasjonstårn, Picornellbadene, som er åpne for publikum og som på sene sommerkvelder viser filmer og hovedkontoret til INEFC, også kalt sportsuniversitetet, som ble tegnet av Ricardo Bofill.  Alle disse installasjonene var deler av De olympiske leker i 1992, som man også kan gjenoppleve ved å besøke Galeria Olimpica (Det olympiske galleri) på den ene siden av stadion.

Montjuïc byr på mange spennende hager, blant annet den Botaniske Hage, som absolutt er verdt å besøke for reisende som verdsetter planter og botanikk. 

Man kan også bli bedre kjent med Montjuïc gjennom å nyte stedets teaterforestillinger og andre arrangementer. Dersom man vandrer på gaten Lleida finner man den ombygde Palau d’Esports (Sportspalasset) og det man omtaler som Ciutat del Teatre (Teaterbyen), hvor Lliure-teatrets nye hovedsete og Mercat de les Flors ligger plassert. På nærliggende Passeig de Santa Madrona ligger Museu d’Arquelogia de Catalunya (Katalonias arkeologiske museum), som vitner om Barcelonas historiske røtter, som strekker seg langt tilbake i tid. Litt lenger oppe ligger hagen som omringer Teatre Grec (Det greske teateret), som gir navn til teaterfestivalen av samme navn, som avholdes hver sommer.

Tibidabo og Collserola

Sett fra havet minner Barcelona om en grønn og frodig krone som i nordvest avgrenses av skoger, i et område som heter Sierra de Collserola. Fjellkjedens høyeste punkt er Tibidabo-fjellet, som er lett gjenkjennelig takket være kirken som ligger oppe på toppen.

Helt fra starten av århundret, da fornøyelsesparken og kabelbanen ble konstruert, har Tibidado vært et yndet utfluktsmål, hvilket det også er i dag. Den utrolige utsikten over byen, som med sin varierte arkitektur strekker seg helt til havet og til den store Collserola-parken med sine mange arrangementer, gjør dette stedet til et perfekt utfluktsmål for reisende som ønsker seg vekk far asfalten, men ikke ønsker å miste kontakten med byens pulserende liv.

Man kan begynne vandringen ved Tramvia Blau (Den blå sporvognen), som er cirka 100 år gammel, men i dag har stoppet opp. Derfra kan man reise videre med den sjarmerende Tibidabo-kabelbanen, som stille og rolig kjører helt opp til toppen av fjellet. Der kan man besøke Tibidao-plassen, hvor den majestetiske Sagrat Cor- kirken ligger. Kirken krones av en gyllen statue av El Sagrat Cor, i tillegg ligger det en utsiktsplass i dette området. 

Utover sin vakre utsikt byr fornøyelsesparken på mange overraskelser, inkludert både tradisjonelle og moderne attraksjoner. Det er med andre ord ikke overraskende at denne parken, som om sommeren er åpen både i helger og på hverdager, omtales som "inntrykkenes park". 

Mellom Tibidabo og Vallvidrera kan man se det enorme Collserola-tårnet; et moderne kommunikasjonstårn som ble tegnet av Norman Foster i anledning av OL i 1992. Det går en heis opp til utsiktsposten, som ligger 112 meter over bakken og 560 meter over havoverflaten. Herfra har man ikke overraskende en fantastisk utsikt. 

Den mest elegante og kosmopolitiske veien inn til Barcelona går på A-2 motorveien, som er forbundet med Avinguda Diagonal. Der motorveien smelter sammen med byens hovedåre begynner universitetsområdet, som ligger i Pedralbes- kvartalet. Avinguda Diagonal er tolv kilometer lang og løper hele veien gjennom byen og helt ned til havet. Det som kalles for det ”høye området” er et moderne og elegant strøk, som huser et ekte butikkområde. Nedenfor følger litt informasjon om det som kanskje er de mest bemerkelsesverdige og severdige stedene:  

Santa Maria de Pedralbes- klosteret er en meget vakker, gotisk bygning, som oppleves som en oase midt i den travle byen, der tiden står stille. Klosteret ble grunnlagt i år 1326 av dronning Elisenda de Montcada på toppen av et steinbrudd med hvit stein – ”piedras albas” – hvorfra navnet Pedralbes stammer. Det bor fortsatt noen få nonner av Santa Clara-ordenen i én av klosterets fløyer, men resten av klosteret er gjort om til museum. Her fremheves særlig den vakre, treetasjers klostergården og Ferrer Bassas veggmalerier i ett av kapellene. I disse vakre omgivelsene kan man også se utvalgte verker fraThyssen-Bornemisza-samlingen, som blant annet inkluderer vakre verker av kunstnerne Fra Angelico, Rubens og Canaletto.

På Avinguda Diagonal, som ligger midt i universitetsområdet og er omringet av Barcelonas Universitets bygninger og fakulteter, ligger Palau Reial de Pedralbes (Pedralbes Kongepalass), som ble oppført i 1924 som residens for den daværende kongen Alfonso 13. Palasset er omgitt av vakre hager, og innvendig finner man de to spennende museene Museu de les Arts Decoratives (Museet for dekorativ kunst) og Museu de Ceràmica (Keramikkmuseet), der man kan se alt fra antikke, arabiske produksjoner til verker av Picasso og Mirò.

Camp Nou - fotballens tempel

På den andre siden av Diagonal, i Les Corts-kvarteret, ligger fotballelskernes "tempel", nemlig Europas største stadion, Camp Nou. Med sine 100.000 sitteplasser har Camp Nou fått fem stjerner av UEFA. I FC Barcelonas museum President Nunez kan besøkende beundre alle premiene som laget har vunnet opp gjennom årene, blant annet Europacupen som ble vunnet i den legendariske Wembley-finalen. Når man besøker museet kan man også beundre utsikten over den imponerende fotballarenaen, sett fra presidentens tribune.