Reiser til Mallorca
"Mallorca – der har jeg vært". Ja, det er nok mange av oss som kan si det, og det er ikke så rart at denne nydelige øya har vært en feriefavoritt i flere tiår. Men vet du hvor du finner de virkelige perlene på Mallorca, utenfor masseturismens veltråkkede veier?
Velkommen til Mallorca med Escapeaway – vi er spesialister på reiser til Mallorca i Spania, der du bor på håndplukkede hoteller og feriehus på din ferie.
Selv har jeg vært tre ganger på Mallorca. Første gangen sammen med min familie som barn, andre gangen rett etter jeg var ferdig med utdannelsen min, og tredje gangen for å finne hideaways. Jeg vil konsentrere meg om å beskrive min tredje reise på Mallorca, ikke fordi den nødvendigvis var den beste, for hver reiseform har sin tid og sitt tema.
For meg symboliserer Mallorca på en måte vuggen for den spanske turismen, og det synes jeg også at mine opplevelser på øya bærer sterkt preg av. Mallorcas befolkning har hatt flere tiår på å finpusse deres omsorg og service overfor besøkende. Når jeg spør en mallorkiner hva befolkningen ellers lever av, rister hun vennlig på hodet og forteller meg at det er turismen som får hjulene til å gå rundt. De fleste du treffer møter deg med et smil.
De "dumme" lo sist
På Mallorca var det i gamle dager en tradisjon som gikk ut på at den klokeste sønnen skulle arve jorden, den normalt begavede sønnen skulle utdanne seg som prest, og den dummeste sønnen måtte finne ut av hvordan han skulle tjene til livets opphold på egen hånd. Som et plaster på såret arvet den dummeste sønnen den delen av familiens jord som lå ved vannet, for her kunne man likevel ikke dyrke noe.
Det er interessant hvordan påvirkning utenfra noen gangen kan snu ting helt på hodet, og historien om den gamle tradisjonen har ført til at mange mallorkinere har revet seg i håret da nord-europeerne fikk øynene opp for hvilket fantastisk feriemål Mallorca er.
For det er jo faktisk slik i dag at juvelene i familienes arvegods tilhører de "dumme". Etter å ha solgt kysteiendommene deres til skyhøye priser kunne de gå tilbake og kjøpe hele slektsgården, som for lengst hadde måtte gi opp å få budsjettet til å gå opp ved å bare drive landbruksproduksjon. Den som ler sist, ler best. Til min store fornøyelse har mange i tillegg omdannet de tidligere fincaer (bondegårder/herregårder) til små hideaways.
Festfyrverkeri av ferieopplevelser
Men på den andre siden er det også så mye jeg gjerne kunne vært foruten. Ignorerer du masseturismen og velger de mindre opplagte rutene, finner du et ekte festfyrverkeri av ferieopplevelser på Mallorca som bare ligger og venter på å bli utforsket.
Naturen, fjellene og de mer urørte kyststrekningene er bare noe av det som lokker meg tilbake til enda en rundtur på Mallorca. Palma er også en meget vakker og gammel by når man kommer inn til sentrum og spaserer rundt i de århundregamle gatene. Her føles det tidvis som om husene vil kollapse over deg fordi gatene er så smale. Men plutselig kan du stå på en av byens store, åpne torg, eller ved den gamle bymuren som en gang skilte havnen fra byen.
Mallorcas autentiske perler
Kystene og fjellene nord på øya rundt Sollér, Deia og Valldemossa er noen av Mallorcas største attraksjoner i mine øyne. Den sørøstlige og sentrale delen av øya er heldigvis fortsatt urørt og skjuler et hav av hyggelige, små hideaways for både familieferier, vingårdsferier, aktive ferier, vandreferier og romantiske ferier.
Mallorca har egentlig litt av alt. Kultur, lokale farger, sjarm, varme og mange strender. Det er også et godt utvalg av gode restauranter, kafeer og barer med natteliv.
Nå er ikke ordet "buffet" et spesielt positivt ladet ord for meg, men hvis Mallorca var en buffet ville det vært en buffet man får servert på en toppklasse-restaurant. Det hele blir krydret med en imøtekommenhet og vennlighet som løfter en ferie på Mallorca opp på, etter min mening, et meget høyt nivå.
Jeg vil ønske deg en riktig god reise på Mallorca med Escapeaway!
Hilsen Mikkel
Besøk Mikkel Krohne-Sørensens profil på Google
Slik bestiller du enkelt din reise til Mallorca
Du finner enkelt priser og ledige hoteller online i søkemotoren; bare tast inn avreisedato, reiselengde, antall personer og rom og klikk på "søk reise". I oversikten som følger kan du velge det hotellet eller de hotellene på Mallorca som du vil lese mer om. Et godt tips er å bruke filteret som du finner til venstre i menyen når du har foretatt et søk, for enkelt å sortere utvalget hoteller og feriehus etter dine ønsker og behov.
Vær oppmerksom på at du hos Escapeaway har valgfri avreisedag og reiselengde, og at du kan bestille en pakkereise med fly, hotell og evt. leiebil – eller kun hotell dersom du selv vil arrangere transporten til Mallorca. Vi tilbyr reiser fra flere flyplasser i Norge. Ønsker du å bo på flere hoteller på ferien din på Mallorca, kan du lese mer om de spennende rundturene i bil eller kontakte oss for et skreddersydd tilbud.
Bestill din reise til Mallorca i Spania med Escapeaway, spesialister på reiser der du bor på håndplukkede hoteller eller i feriehus.
Populære hoteller på Mallorca
- Nærmeste flyplass: 73 km
- Nærmeste strand: ca. 450 m
- Svømmebasseng (evt. sesongåpent)
- Nærmeste flyplass: 77 km
- Nærmeste strand: ca. 800 m
- Svømmebasseng (evt. sesongåpent)
- Nærmeste flyplass: 24 km
- Nærmeste strand: ca. 750 m
- Svømmebasseng (evt. sesongåpent)
Mat og drikke på ferie
Mallorca har en spennende og mangfoldig gastronomi som bærer preg av de mange folkeslagene som har gjestet øya gjennom tidene, samt dens plassering i Middelhavet. Spesielt de mange lekre fiskerettene gjør øya til en kulinarisk opplevelse.
Jeg har her valgt et par av de kulinariske spesialitetene du kan smake på når du er på ferie på Mallorca.
God appetitt og god reise!
Frito Mallorquin
Frito Mallorca – eller mallorquí fergit, som den heter på katalansk – er en av Mallorcas mest tradisjonelle og populære kjøttretter, fremstilt av forskjellige slags kjøtt (ofte kjøtt som skjæres fra eller blir til overs fra andre retter) stekt sammen med olivenolje og forskjellige grønnsaker, som poteter, løk, tomat og rød pepper. Retten krydres som regel med en lang rekke ingredienser, f.eks. salt, kanel, nelliker, chilli, pepper, hvitløk, fennikel og laurbærblad.
Det menes at retten har sefardisk opprinnelse, da den har likheter med retter fra det jødiske-sefardiske kjøkkenet, samt noen retter innenfor det arabiske kjøkkenet.
Pa amd Oli / Pa amb tomàquet
Pa amb Oli, som bokstavelig talt betyr "brød med olivenolje", er en av de enkleste, men også mest populære rettene i Katalonia og på Mallorca. Noen ganger vil du også støte på retten under navnet pa amb tomàquet. Pa amb tomàquet betyr "brød med tomat" og er den samme retten, men med tomat. På Mallorca er pa amb tomàquet vanligvis tilberedt med en spesiell sort tomat kalt tomàtiga de ramellet, som vokser i klynger og har en søtere og mer intens smak enn vanlige tomater.
Pa amb tomàquet eller pa amb oli består ganske enkelt av en skive hvitt brød – eventuelt ristet – som er krydret med olivenolje og salt, før det gnis en tomat på brødet. Noen ganger gnis hvitløk på brødet først.
Brødet spises enten alene eller sammen med pølser, skinke, ost, ansjos eller andre slags marinerte fisk.
Selv om Pa amb Oli / Pa amb tomàquet for mange er selve essensen av det katalanske og mallorkanske kjøkkenet, er lignende retter også kjent andre steder i Middelhavsområdet, som f.eks. bruschetta i Italia, meze dakos på Kreta, pan-bagnat i Nice og Hobz biz-Zejt på Malta.
Ensaimada de Mallorca
Ensaimada – eller ensaïmada, som det staves på katalansk – er et populært slags wienerbrød fra Mallorca, som er laget av mel, vann, sukker, egg, fordeig og et spesielt slags svinefett kalt saim, som har arabisk opprinnelse. Det er dette svinefettet som har gitt navn til wienerbrødet.
Det finner historiske henvisninger til bakverket allerede i det 17. århundret på Mallorca, selv om hvete den gangen ble mest brukt til brød. Av samme grunn ble ensaimada den gangen mest spist til høytider og fester.
Bakverket, som også er utbredt i tidligere spanske kolonier som Filippinene og Puerto Rico, finnes i forskjellige slags varianter, f.eks. dekket med aprikos, fylt med krem, turrón (nougat) og sjokolade, såkalte tallades dekket med gresskar og sobrassada-pølse, og cabell d'ángel (det betyr englehår med et søtt fyll av sukker, appelsin og gresskar.
Fideuá
Fideuá omtales ofte som den mallorkinske utgaven av den berømte valencianske retten paella, men både paella og fideuá er valencianske retter som har spredd seg til andre deler av Spania. Da Mallorca kun ligger rundt 320 kilometer øst for Valencia, er det ikke så rart at flere valencianske retter har funnet veien til øya, og med tiden blitt en del av øyas egne oppskrifter og gastronomiske tradisjoner.
Fideuá består av fisk og skalldyr, men i stedet for å bruke ris – slik man gjør i paella -–brukes det tynne nudler i fideuá. De andre ingrediensene i retten varierer fra sted til sted, men populære ingredienser er safran, hvitløk, paprika og olivenolje.
Tombet
Tombet – som staves tumbet på riksspansk – er en populær mallorkinsk grønnsaksrett som enten serveres vegetarisk eller med kjøtt og fisk, alt etter smak. Den består av poteter, auberginer og rød paprika stekt i olivenolje, servert i en liten skål dekket med stekt tomat, hvitløk og persille. Andre ganger tilsettes som sagt forskjellige slags kjøtt og fisk, men den vegetariske retten kan saktens stå på egne ben.
Inspirert av den beslektede oksitanske retten ratatouille og den katalanske retten samfaina er det noen restauranter på Mallorca som også tilsetter squash, men dette tilhører ikke den opprinnelige mallorkinske versjonen.
Informasjon om Mallorca
Her har jeg samlet litt informasjon og fakta om Mallorca, deriblant om klima og vær, språk, geografi, befolkning og øyas historie, slik at du kan hente litt inspirasjon til din ferie på Mallorca.
Hvis du har lyst til å lese mer om Mallorca, anbefaler jeg deg å besøke bloggen vår som inneholder mange spennende artikler med informasjon om hele Spania.
God fornøyelse og god reise!
Beliggenhet og størrelse
Mallorca ligger i den vestlige delen av Middelhavet, ca. 243 kilometer øst for Barcelona og ca. 320 kilometer øst for Valencia på det spanske fastlandet.
Øya ser ikke særlig stor ut på kartet i forhold til det mektige Middelhavet og det spanske fastlandet, men Mallorcas samlede areal er på 3640,11 kvadratkilometer, noe som er mer enn dobbelt så stor som Senja (på 1586 kvadratkilometer). Dermed er Mallorca også den største øya blant Balearene – eller De baleariske øyer, som de også kalles – som også består av øyene Menorca, Ibiza og Formentera.
Befolkning
Mallorca har i alt 876 147 innbyggere ifølge en opptelling foretatt i 2012, noe som tilsvarer 243 innbyggere per kvadratkilometer. Så den allmenne oppfatningen av at Mallorca er tynt befolket, avhenger av hvor på øya man befinner seg.
Befolkningens fordeling på øya
Bare i hovedstaden Palma de Mallorca bor det 407 648 innbyggere, noe som er nesten dobbelt så mange som det bor i Bergen, Norges nest største by.
Den nest mest befolkede delen av Mallorca er kommunen Calviá på den sørvestlige delen av øya med 51 114 innbyggere, etterfulgt av kommunene Manacor på den østlige delen av øya med 40 831 innbyggere, Llucmajor på den sørlige delen av øya 36 994 innbyggere, Marratxi på den sørvestlige delen av øya med 34.583 innbyggere, Inca på den sentrale/nordlige delen av øya med 30.066 innbyggere, Alcúdia på den nordlige delen av øya med 19.586 innbyggere, Felanitx på den sørøstlige delen av øya med 18.388 innbyggere, Pollença på den nordvestlige delen av øya med 16.191 innbyggere og Sóller på den vestlige delen av øya med 14.150 innbyggere.
Som det kan ses på fordelingen av Mallorcas befolkning i de forskjellige kommunene, er det spesielt på den sørvestlige delen av øya det er tett befolket, og mer generelt er det tettest befolket ved kysten, mens det er tynnest befolket på den indre delen av øya.
Mange innbyggere med utenlandsk opprinnelse
Mallorca har en usedvanlig stor andel innbyggere med utenlandsk opprinnelse. Det bor f.eks. rundt 31 025 tyskere på øya, 18 142 marokkanere og 16 163 briter. I alt utgjør innbyggere med utenlandsk bakgrunn hele 21,2% av Mallorcas samlede befolkning ifølge en opptelling i 2012.
Mange nordmenn har også enten helårsbolig eller feriehus på Mallorca (her mangler vi konkrete tall på hvor mange det er snakk om).
Administrasjon
Mallorca har – sammen med de andre Balearene – hatt regionalt selvstyre (kalt comunidad autónoma på spansk) under den spanske staten siden 1983. Mallorca besitter også hovedstaden for denne autonome regionen i form av øyas største by, Palma de Mallorca.
De spanske autonome regionene ble opprettet som en politisk og administrativ oppdeling av Spania i overensstemmelse med den spanske grunnloven fra 1978 med formål å sikre autonomi for "nasjonens forskjellige nasjonaliteter og regioner" i den spanske nasjonen.
53 municipios
Øya er delt opp i 53 kommuner, kalt municipios, der kommunen Palma de Mallorca er den største med sine 421 194 innbyggere, mens kommunen Estellenchs på den sørvestlige delen av øya er den minste med kun 382 innbyggere.
Geografisk er det kommunene Llucmajor (på den sørlige delen av øya), Manacor (på den østlige delen av øya), Arta (på den nordlige delen av øya), Palma (på den sørvestlige delen av øya) og Pollenca (på den nordlige delen av øya) som er de største kommunene på øya.
Språk
Mallorca har to offisielle språk: riksspansk (også kalt castellano) og katalansk. På skolen blir barna undervist i begge språk, men katalansk blir gjerne ansett som hovedmål. Et av de ledende partiene i det spanske parlamentet har satt spørsmålstegn ved denne prioriteringen, og foreslo i 2012 å gjøre de to språkene likestilte i den baleariske grunnskolen og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har skapt bekymringer hos deler av den baleariske befolkningen for fremtiden til den lokale katalanske dialekten, kalt mallorquí.
Andre spanske politikere, som José Ramón Bauzà, som representerer partiet Partido Popular på Balearene, har argumentert for at de baleariske dialektene er mer selvstendige språk enn dialekter, og bør derfor behandles deretter.
Klima og vær
Mallorca har et typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde vintre, noe som gjør øya til et attraktivt reisemål året rundt.
Temperaturer
Den varmeste måneden i året er august med 25 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av juli med 24 grader i gjennomsnitt og juni og september med 21 grader i gjennomsnitt. De kaldeste månedene er januar og februar med 10 grader i gjennomsnitt og desember med 11 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av mars med 12 grader i gjennomsnitt.
Solskinnstimer
For de som er glade i å sole seg, er juli den beste måneden å besøke øya med 13 solskinnstimer i gjennomsnitt, etterfulgt av mai, juni og august med 12 solskinnstimer per dag i gjennomsnitt. Minst sol finner du i desember med seks timer i gjennomsnitt, etterfulgt av gjennomsnittlig sju timer om dagen i januar og november.
Selv om de seks timene på en desemberdag kanskje ikke høres spesielt imponerende ut sammenliknet med de 13 gjennomsnittstimene på en julidag, er det fortsatt mye mer enn du vil kunne nyte i Norge i desember ...
De mange solskinnstimene om vinteren er en av mange grunner til at så mange nordeuropeere enten har bosatt seg på Mallorca, eller reiser tilbake til øya på ferie hvert vinterhalvår.
Badetemperaturer
Også når det kommer til badetemperaturer er august ikke overraskende den varmeste måneden på Mallorca med 26 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av september med 25 grader og juli med 24. De kaldeste månedene på Mallorca er januar, februar og mars med 15 grader i gjennomsnitt hver, tett etterfulgt av april med 16 grader i gjennomsnitt.
Nedbør
Den mest regnfulle måneden er oktober med 63 mm i gjennomsnitt, etterfulgt av november med 48 mm, samt januar og april med 42 mm. Med kun 6 mm i gjennomsnitt er juli og august uten konkurranse de månedene med minst nedbør, etterfulgt av juni med nesten tre ganger så mye nedbør (15 mm). Til sammenligning fikk Bergen 450 mm nedbør i desember 2017.
Historie
Mallorca har vært bebodd i tusenvis av år, nøyaktig hvor lenge er det ingen som vet nøyaktig, men det er funnet arkeologiske spor som strekker seg helt tilbake til den eldre steinalderen. I bronsealderen oppsto den berømte talaiotiske kulturen på øya, og det finnes derfor mange spennende spor fra denne kulturen på Mallorca, blant annet rundt 274 såkalte talaiot-megalitter, som minner om de sardinske nuraghe-megalittene (se mer om dette under Sardinia - Informasjon).
Fønikerne
Senere kom fønikerne til øya (rundt 700 år f.Kr.), der de etablerte flere kolonier med bystaten og kolonibyen Karthago (i det nåværende Tunisia) som øverste myndighet. Etter den andre punerkrigen, som tok slutt i 201 f.Kr. med et smertefullt nederlag til romerne, mistet Karthago dens oversjøiske kolonier, og veien lå dermed åpen for romersk dominans.
Romerne
I 123 f.Kr. ble den romerske konsulen Quintus Caecilius Metellus Madeconicus utnevnt til kommandør i de romerske kampanjene mot piratene som hadde herjet Balearene siden den andre puniske krigen og fønikernes tap av deres oversjøiske kolonier. To år senere, i 121 f.Kr., lykkes Quintus Caecilius Metellus Macedonicus og hans romerske tropper å bekjempe piratene, før han grunnla to romerske kolonier i Pollentia (den nåværende byen og kommunen Alcúdia på den nordlige delen av øya) og Palmaria (den nåværende regionshovedstaden Palma de Mallorca på den sørvestlige delen av øya).
Vandalene
I 427 e.Kr. plyndret det østgermanske folket kalt "vandalene" (som muligens hadde skandinavisk opprinnelse) Mallorca med Gunderic, konge av vandalene og alanerne (et indo-irakisk rytter- og nomadefolk) i spissen. Noen historiske kilder mener det var hans sønn Genseric som gjorde det. Etter Gunderics død i 428 e.Kr. overtok Genseric roret, men det er uklart når Genseric for alvor inntok øya. Det er derimot klart at han fra år 442, da romerne anerkjente vandalene som selvstendige herskere over den romerske provinsen Byzacena, behersket store deler av det vestlige Middelhavet og i den forbindelse annekterte Malta, Sardinia, Korsika, Sicilia og Balearene.
Vandalenes herredømme varte frem til 465 e.Kr. da romerne gjenvant kontrollen over øya. I motsetning til romerne etterlot ikke vandalene noen synlige spor som vitner om deres tid på øya. Det menes heller ikke at de blandet seg med den lokale befolkningen. Det har blitt gjettet på at deres germanske kultur og deres tro (de var tilhengere av arianismen, mens lokalbefolkningen på Mallorca som en del av det vestromerske riket var romersk-katolske) var for forskjellig fra den lokale kulturen og troen til at de klarte å smelte sammen på den forholdsvis korte tiden de hersket på øya.
Bysantinerne
Mallorca ble erobret av bysantinerne i 534 e.Kr. med den bysantinske guvernøren Apollinarius i spissen, som hadde tjent under vandalkongen Hilderic i Nord-Afrika frem til kongen konverterte til katolisismen, og som resultat av vreden det skapte blant vandalene (som var tilhengere av arianismen) ble slått av tronen av sin fetter Gelimer. Under dette tronskiftet hadde Apollinarius sett sitt snitt til å flykte til Konstantinopel, og det var herfra han, sammen med andre bysantinere som hadde reist fra vandal-kongedømmet i Nord-Afrika, fikk den bysantinske keiseren Justinian 1. til å starte vandalkrigen.
Det var under vandalkrigen – og det etterfølgende slaget ved Tricamarum – at Apollinarius utmerket seg i kamp og senere ble belønnet med utnevnelsen som guvernør av Ibiza, Minorca og Mallorca. Appolinarius' aktiviteter på øya i perioden som fulgte ligger i dag i uvisshetens skygger, men man vet at det ble bygget mange kirker på øya i den bysantinske perioden.
Maurerne
Det bysantinske riker varte heller ikke lenge på øya, for allerede fra 707 f.Kr. begynte mauriske pirater å plyndre øya, og rundt 200 år senere, i år 902 e.Kr., invaderte de hele øya og omdøpte blant annet datidens Palma de Mallorca til Medina Mayurqa. Den mauriske perioden på øya førte i begynnelsen til økt velstand med innførelse av forbedrede landbruksmetoder og vanningssystemer, men de neste 300 årene under maurisk herredømme ble mer kaotiske og ufruktbare.
Først var det Córdoba-kalifatet som kollapset, og da kom øya under Dénia-taifatets herredømme. Deretter var øya i en kort periode på åtte måneder besatt av en gruppe katalanere og pisanere, ledet av greven av Barcelona, Ramon Berenguer III. Greven og hans folk trakk seg tilbake til deres egne hjemtrakter da hovedbyen (dagens Palma de Mallorca) falt. Etter dette var det den fanatiske berber-slekten almoravidene som hersket på øya, før de i 1176 måtte overdra herredømmet til Almohad-kalifatet.
Almohad-kalifatet var de siste mauriske herskerne på Mallorca, før øya i september 1229 ble invadert av Jakob I av Aragón (Jaime el Conquistador på spansk) og hans menn, som litt innen oktober 1230 hadde erobret hele øya.
De spanske kongene
Etter at Jakob I av Aragón hadde erobret Mallorca, ble øya brakt under Aragóns krone (må ikke forveksles med kongedømmet Aragón), som var en union av stater underlagt kongen av Aragón, og ikke en enkelt stat. På 1300- og 1400-tallet talte denne unionen i tillegg til Mallorca og de andre Balearene også Sardinia, Korsika, Sør-Italia og Øst-Hellas.
Da Jakob I av Aragón døde i 1276, ble hans sønn Jakob II av Mallorca (Jaime II de Mallorca på spansk) konge i kongedømmet Mallorca, som var blitt opprettet av hans far i 1231. Kun 9 år senere, i 1285, ble Jakob II av Mallorca presset av tronen av sin nevø, Alfonso III av Aragón, noe som førte til at Jakob II måtte flykte øya. Han gjenvant senere makten da Alfonso IIIs etterfølger overdro tronen til ham.
Tronen skiftet hersker ofte de neste årene: da Jakob II av Mallorca døde i slutten av mai 1311 overtok hans andrefødte sønn, Sancho av Mallorca (også kalt El Pacifico) tronen etter at hans bror, som var førstefødt sønn og dermed tronarving, valgte å frasi seg tronen for å bli fransiskanermunk. Allerede 13 år senere, i 1324, ble Sanchos nevø, Jakob III, konge i en alder av ni år, før Peter IV av Aragón 20 år senere, i 1344, invaderte øya og presset Jakob III av tronen. På samme måte som Jakob II, måtte Jakob III nå flykte fra øya.
I 1479 ble Aragóns krone – og dermed Mallorca – en del av en dynastisk union med kongedømmet Castilla. I århundret som fulgte ble flere festningsverk og utsiktstårn bygget ved øyas kyst som en konsekvens av de mange angrepene på øya som de beryktede barbarskipene fra Nord-Afrika sto bak. Fra 1707 til 1716 ble den dynastiske unionen erstattet av et sentralisert spansk monarki under (og etter) den spanske arvefølgekrigen, noe som førte til at Mallorca i 1715 ble en del av den spanske provinsen Baleares i henhold til resolusjonen Decretos de Nueva Planta, underskrevet av Filip V av Spania.
Den spanske borgerkrigen
Under den spanske borgerkrigen (juli 1936 - mars 1939) var Mallorca først en kampscene mellom de fascistiske nasjonalistene og republikanerne – en kamp som gikk under navnet El Desembarco de Mallorca og la Conquista de Mallorca – og deretter en høyborg for de seirende fascistene, som brukte øya som flåtehavn og utgangspunkt for angrep på de republikanske styrkene på fastlandet.
Reiser til Spania
Les mer om Spania og finn inspirasjon til din neste reise her
Andre linker
- All Inclusive på Mallorca
- Charterreiser til Mallorca
- Familieferie på Mallorca
- Feriehus på Mallorca
- Ferieleiligheter på Mallorca
- Finca Mallorca
- Hideaways på Mallorca
- Hoteller Mallorca
- Luksusferie på Mallorca
- Miniferie Mallorca
- Pakkereiser til Mallorca
- Reisetilbud til Mallorca
- Restplasser til Mallorca
- Rundreiser på Mallorca
- Vingårdsferie Mallorca
- Voksenhoteller Mallorca
- Været på Mallorca
Les på bloggen
Finn tips og inspirasjon til din neste ferie på bloggen