Reiser til Mallorca

Severdigheter

Jeg har her valgt ut et lite knippe severdigheter som du har mulighet til å få oppleve ferien din på Mallorca. Hvis du har lyst til å lese mer om andre severdigheter på Mallorca anbefaler jeg deg å lese vår blogg, der du både kan finne spennende artikler om Mallorca og våre andre reisemål i Spania. 

God fornøyelse - og god reise!

Palma de Mallorca

Palma de Mallorca er med over 400 000 innbyggere Mallorcas økonomiske, politiske og kulturelle sentrum, og byr på en lang rekke av øyas største severdigheter, samt et hav av gode kaféer, restauranter og butikker. 

Her har du en oversikt over noen av de største severdighetene i og rundt Palma de Mallorca:

Palmas katedral - La Seu

Den hellige Marias domkirke – eller La Seu, som den også kalles (Bispesetet på katalansk) – er en av Mallorcas mest kjente og spektakulære kirker. Den er samtidig den episkopale kirken i stiftet Mallorca.

Katedralen, som er 121 meter lang, 55 meter bred og 44 meter høy (noe som gjør den høyere enn selveste Notre Dame i Paris), er bygget i katalansk-gotisk stil med påvirkninger fra Nord-Europa. Det var greven av Barcelona og kongen av Aragón, Valencia og Mallorca, Jakob I av Aragón, som i 1229 satte sitt folk til å bygge katedralen. Dette skjedde i kjølvannet av hans fordrivelse av maurerne, som frem til da hadde hersket over øya (les mer under Informasjon- historie), så det var ikke tilfeldig at katedralen ble bygget på fundamentet av en maurisk moské. 

Jakob I av Aragóns sønn, Jakob II av Mallorca, fortsatte utbyggingen av katedralen etter sin fars død, da den også skulle tjene som kongelig mausoleum. Både Jakob II av Mallorca og Jakob III av Mallorca er begge begravet her, selv om kirkeskipet ikke stod ferdig før lenge etter begge kongenes død, i 1587, mens hovedinngangen først ble innviet i 1601.

På midten av 1800-tallet ble det satt i gang et stort restaureringsarbeid på katedralen, hvis mest berømte utfall var at mange år senere, i 1901, fikk en viss Antoni Gaudí ansvaret for restaureringen. Gaudí hadde imidlertid andre kunstneriske ambisjoner enn entreprenøren på restaureringsprosjektet, og forlot sin post 13 år senere. 

Miró-museet

I 1940, under 2. verdenskrig, flyktet den nå verdensberømte spanske maleren, skulptøren og keramikeren Joan Miró fra Paris, som var blitt okkupert av nazistene. Etter et kort opphold i Normandie og Katalonia søkte han flere ganger tilflukt på Mallorca, der hans mor og slektninger på morssiden kom fra. Han slo seg permanent ned på øya i 1954 og ble der til sin død i 1983. 

I 1956 fikk Miró omsider oppfylt en gammel drøm om å få bygget sitt helt eget atelier. Som ansvarlig for byggingen ansatte han den katalanske arkitekten og sin venn Josep Lluís Sert, som blant annet hadde designet den arkitektoniske planen for Barcelonas byutvikling 20 år tidligere. I 1981, to år før sin død, skapte Miró et museum og en stiftelse sammen med sin kone Pilar, som senere også har blitt utbygget med et bibliotek og et dokumentasjonssenter med mer enn 12 000 dokumenter. Fasilitetene er tilgjengelige for alle som interesserer seg for Mirós kunst. 

Stiftelsen fikk navnet Fundacío Pilar i Joan Miró, oppkalt etter Miró selv og hans kone Pilar, og er – på samme måte som atelieret – fortsatt åpent for interesserte gjester, og holder til i forstaden til Palma, Cala Mayor, få kilometer sørvest for Palma sentrum. 

Du kan lese mer om Fundacío Pilar i Joan Miró på stiftelsens egen hjemmeside. 

Castell de Bellver

Det spektakulære gotiske slottet Castell de Bellver, som ligger ca. 3 kilometer nordvest for Palma, er et av de få sirkulære slottene i Europa, og utgjør en av de mest besøkte turistattraksjonene på øya. Slottet ble bygget på Jakob II av Mallorcas tid i det fjortende århundret, og ble først brukt som kongelig residens når kongene ikke befant seg på det spanske fastlandet – og senere som residens for spanske visekonger i det 17. århundret. 

I et par århundrer (fra 1700- til midten av 1900-tallet) ble slottet brukt som fengsel. I 1931 overtok den Andre Spanske Republikken slottet til byen Palma de Mallorca, og et år senere ble det omdannet til et museum. I 1972 ble det restaurert slik at det kunne brukes som byens historiske museum. 

Hoveddelen av festningsanlegget ble bygget av arkitekten Pere Salva, som også stod for oppførelsen av kongeslottet La Almudaina for kong Jakob II av Aragón og Mallorca, sammen med andre muremestre i årene mellom 1300 og 1311.

Banys Àrabs

Los baños Àrabes – eller Banys Àrabs på mallorkinsk – er et av Palmas mest kjente kjennetegn og samtidig et av de best bevarte monumentene fra den mauriske perioden i Mallorcas historie, så det er ikke uten grunn at de arabiske badene har blitt utnevnt til en del av den spanske kulturarven (Patrimonio Histórico de España). 

De arabiske badene ble bygget på 1000-tallet og var muligens en del av et palass som tilhørte en person fra den mauriske overklassen. Badene består blant annet av en kuppelformet sal med åpninger i taket slik at lyset kan sive inn, tolv søyler, bueganger, og et gulv med dobbel bunn som ble brukt til å lede varmt vann og damp. 

Toget fra Palma til Sóller

En av de vakreste rutene på Mallorca er den berømte togstrekningen fra Palma de Mallorca på den sørvestlige delen av øya til byen Sóller på den nordvestlige delen av øya. På denne 27,3 kilometer lange strekningen har togene fra selskapet Ferrocarril de Sóller kjørt hver eneste dag uten avbrytelse siden 1912. 

Underveis på togreisen, som tar omtrent én time, stopper toget blant annet i Son Sardina, Son Reus, Santa Maria, Caubet, Bunyola, Mirador Pujol d’en Banya, Viaducto “Cinc-Ponts” og Can Tambor. Togreisen byr også på en tur inn i den fjellrike Tramuntana-regionen (Sierra de Alfabia), gjennom 13 tunneler, over flere broer og over Sóller-viadukten. Takket være togets langsomme tempo får du god tid til å slappe av og nyte den fantastiske utsikten.

Mer enn 1 million mennesker benytter toget hvert år, deriblant en større og større andel turister da de lokale ofte heller tilbakelegger de samme strekningene i bil (som tar omtrent halvparten så lang tid) i takt med at veiene på øya blir bedre. 

Du kan lese mer om den historiske jernbanestrekningen på togselskapets egen hjemmeside. 

Lluc-klosteret

Klosterete Santuari de Santa Maria de Lluc ligger i fjellkjeden Serra de Tramuntana på den nordvestlige delen av øya, og er Mallorcas viktigste valfartssted. Klosteret er også kjent for sitt legendariske guttekor, kalt Els Blauets; et navn som stammer fra de blå prestekjolene de bærer. Guttekoret ble opprettet i 1531, holder jevnlig konserter og har vunnet internasjonal berømmelse.

Klosteret beboes av patere og ikke av munker (da santuari betyr helligdom og ikke kloster), og ble ifølge en legende grunnlagt på 1200-tallet, da en maurisk gjetergutt, hvis foreldre hadde konvertert til katolisismen, fant en statue av Jomfru Maria i nærheten av stedet der klosteret (helligdommen) senere ble bygget.  

Ifølge legenden ble Jomfru Maria-statuen bragt til en sognekirke i Escorca samme dag, omtrent 7 kilometer vest for Lluc, men neste morgen da kirkegjengerne kom i kirken i Escorca var statuen borte. Det viste seg at den befant seg ved Lluc-klosteret – samme sted den var blitt funnet dagen før.

Man fraktet da statuen av Jomfru Maria fra Lluc til sognekirken i Escorca og trodde dermed at det var det. Men nok en gang forsvant statuen fra kirken i Escorca, og nok en gang ble den funnet ved Lluc-klosteret, før sognepresten i Escorca bestemte at det skulle bygges et kapell der statuen opprinnelig ble funnet, slik at folk kunne tilbe den der. Og slik ble den første steinen til klosteret lagt ifølge legenden. 

Du kan lese mer om Lluc-klosteret på deres egen hjemmeside. 

Serra de Tramuntana

Serra de Tramuntana, eller Sierra de Tramontana som den heter på mallorkinsk, er en fjellkjede som strekker seg fra den sørvestlige delen av Mallorca til den nordvestlige delen av øya. Fjellkjeden rommer ikke bare det høyeste fjellet på Balearene, Puig Major på 1445 m.o.h., men fikk også plass på UNESCOs verdensarvliste i 2011. 

Fjellene i Serra de Tramuntana dekker et areal på 1067 kvadratkilometer, og selv om mesteparten av disse kvadratkilometrene består av natur, er området levested for rundt 20 000 innbyggere, derav halvparten bor i jernbanebyen Sóller (jf. Toget fra Palma til Sóller). 

I tillegg til Puig Major rommer fjellkjeden også Balearenes nest høyeste fjell, Puig de Massanella på 1364 m.o.h., og de to drikkevannsreservoarene Embassament de Cúber og Embassament des Gorg Blau. Området rundt fjellkjeden er forbløffende godt utstyrt med veier og stier, noe som gjør de nydelige, ville og ofte urørte landskapene i Serra de Tramuntana velegnede for både fotturer og sykkelturer. 

Alcúdia

Den lille byen Alcúdia på den nordlige delen av øya – rundt 55 km nord for hovedbyen Palma – er berømt for sitt gamle og flotte bysentrum, hvis røtter strekker seg helt tilbake til 1200-tallet, og den 14 kilometer lange stranden som pryder kystlinjen helt fra byens sørøstlige side til den enda mindre nabobyen Can Picafort. 

Det gamle bysentrumet er omgitt av en middelaldermur fra 1300-tallet, og på andre siden av muren – foran kirken St. Jakob (Sant Jaume på mallorkinsk) – er det funnet rester av den antikke romerske byen Pollentia og et romersk teater. Det er også en tyrefekterarena nord for byen. 

Den gamle bydelen huser en lang rekke gode restauranter og bistroer som er berømte for deres smakfulle, hjemmelagde mat. Ved byens havn, Port d'Alcúdia, finner du også mange gode spisesteder rundt marinaen (de fleste er kun åpne i høysesongen). På torsdager og søndager arrangeres det i tillegg marked i den gamle bydelen året rundt. 

Alcúdia ligger også tett på naturparken S'Albufera (ca. 13 km øst for byen), som blant annet er hjem til rundt 250 fuglearter, flere reptil- og amfibiearter, og en særegen flora som domineres av siv, forskjellige gressarter, alm og tamarisktrær. Man får kun entre området til fots eller på sykkel.

Kjapp reiseguide for Mallorca

Hvor og hvor mange?

Mallorca er en spansk øy som ligger i den vestlige delen av Middelhavet, ca. 243 kilometer øst for Barcelona og ca. 320 kilometer øst for Valencia på fastlandet i Spania. Mallorca har ca 860 000 innbyggere og et samlet areal på 3640,11 kvadratkilometer, noe som gjør den til den største øya av Balearene.

Hva kan du oppleve på Mallorca?

Blant Mallorcas største severdigheter og opplevelser er Palma de Mallorca med Miró-museet, La Seu-katedralen og det gotiske slottet Castell de Bellver, Serra de Tramuntana, som har blitt utnevnt til verdensarv av UNESCO i 2011, den berømte toglinjen fra Palma de Mallorca til byen Sóller og klosteret Santuari de Santa Maria de Lluc, som er Mallorcas viktigste pilegrimssted. 

Når er det best å reise til Mallorca?

Mallorca har et typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde vintre, noe som gjør øya til et attraktivt reisemål hele året. Selv i vintermånedene er det 15 grader i gjennomsnitt. Hvis du ikke vil ha det for varmt, er september eller mai gode reisemåneder, mens juli og august er ideelle hvis du vil ha mye sol og nesten ingen nedbør.
 

Informasjon om Mallorca

Her har jeg samlet litt informasjon og fakta om Mallorca, deriblant om klima og vær, språk, geografi, befolkning og øyas historie, slik at du kan hente litt inspirasjon til din ferie på Mallorca.

Hvis du har lyst til å lese mer om Mallorca, anbefaler jeg deg å besøke bloggen vår som inneholder mange spennende artikler med informasjon om hele Spania. 

God fornøyelse og god reise!

Beliggenhet og størrelse

Mallorca ligger i den vestlige delen av Middelhavet, ca. 243 kilometer øst for Barcelona og ca. 320 kilometer øst for Valencia på det spanske fastlandet. 

Øya ser ikke særlig stor ut på kartet i forhold til det mektige Middelhavet og det spanske fastlandet, men Mallorcas samlede areal er på 3640,11 kvadratkilometer, noe som er mer enn dobbelt så stor som Senja (på 1586 kvadratkilometer). Dermed er Mallorca også den største øya blant Balearene – eller De baleariske øyer, som de også kalles – som også består av øyene Menorca, Ibiza og Formentera.

Befolkning

Mallorca har i alt 876 147 innbyggere ifølge en opptelling foretatt i 2012, noe som tilsvarer 243 innbyggere per kvadratkilometer. Så den allmenne oppfatningen av at Mallorca er tynt befolket, avhenger av hvor på øya man befinner seg. 

Befolkningens fordeling på øya

Bare i hovedstaden Palma de Mallorca bor det 407 648 innbyggere, noe som er nesten dobbelt så mange som det bor i Bergen, Norges nest største by. 

Den nest mest befolkede delen av Mallorca er kommunen Calviá på den sørvestlige delen av øya med 51 114 innbyggere, etterfulgt av kommunene Manacor på den østlige delen av øya med 40 831 innbyggere, Llucmajor på den sørlige delen av øya 36 994 innbyggere, Marratxi på den sørvestlige delen av øya med 34.583 innbyggere, Inca på den sentrale/nordlige delen av øya med 30.066 innbyggere, Alcúdia på den nordlige delen av øya med 19.586 innbyggere, Felanitx på den sørøstlige delen av øya med 18.388 innbyggere, Pollença på den nordvestlige delen av øya med 16.191 innbyggere og Sóller på den vestlige delen av øya med 14.150 innbyggere.

Som det kan ses på fordelingen av Mallorcas befolkning i de forskjellige kommunene, er det spesielt på den sørvestlige delen av øya det er tett befolket, og mer generelt er det tettest befolket ved kysten, mens det er tynnest befolket på den indre delen av øya. 

Mange innbyggere med utenlandsk opprinnelse

Mallorca har en usedvanlig stor andel innbyggere med utenlandsk opprinnelse. Det bor f.eks. rundt 31 025 tyskere på øya, 18 142 marokkanere og 16 163 briter. I alt utgjør innbyggere med utenlandsk bakgrunn hele 21,2% av Mallorcas samlede befolkning ifølge en opptelling i 2012. 

Mange nordmenn har også enten helårsbolig eller feriehus på Mallorca (her mangler vi konkrete tall på hvor mange det er snakk om). 

Administrasjon

Mallorca har – sammen med de andre Balearene – hatt regionalt selvstyre (kalt comunidad autónoma på spansk) under den spanske staten siden 1983. Mallorca besitter også hovedstaden for denne autonome regionen i form av øyas største by, Palma de Mallorca. 

De spanske autonome regionene ble opprettet som en politisk og administrativ oppdeling av Spania i overensstemmelse med den spanske grunnloven fra 1978 med formål å sikre autonomi for "nasjonens forskjellige nasjonaliteter og regioner" i den spanske nasjonen. 

53 municipios

Øya er delt opp i 53 kommuner, kalt municipios, der kommunen Palma de Mallorca er den største med sine 421 194 innbyggere, mens kommunen Estellenchs på den sørvestlige delen av øya er den minste med kun 382 innbyggere. 

Geografisk er det kommunene Llucmajor (på den sørlige delen av øya), Manacor (på den østlige delen av øya), Arta (på den nordlige delen av øya), Palma (på den sørvestlige delen av øya) og Pollenca (på den nordlige delen av øya) som er de største kommunene på øya. 

Språk

Mallorca har to offisielle språk: riksspansk (også kalt castellano) og katalansk. På skolen blir barna undervist i begge språk, men katalansk blir gjerne ansett som hovedmål. Et av de ledende partiene i det spanske parlamentet har satt spørsmålstegn ved denne prioriteringen, og foreslo i 2012 å gjøre de to språkene likestilte i den baleariske grunnskolen og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har skapt bekymringer hos deler av den baleariske befolkningen for fremtiden til den lokale katalanske dialekten, kalt mallorquí.

Andre spanske politikere, som José Ramón Bauzà, som representerer partiet Partido Popular på Balearene, har argumentert for at de baleariske dialektene er mer selvstendige språk enn dialekter, og bør derfor behandles deretter. 

Klima og vær

Mallorca har et typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde vintre, noe som gjør øya til et attraktivt reisemål året rundt. 

Temperaturer

Den varmeste måneden i året er august med 25 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av juli med 24 grader i gjennomsnitt og juni og september med 21 grader i gjennomsnitt. De kaldeste månedene er januar og februar med 10 grader i gjennomsnitt og desember med 11 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av mars med 12 grader i gjennomsnitt. 

Solskinnstimer

For de som er glade i å sole seg, er juli den beste måneden å besøke øya med 13 solskinnstimer i gjennomsnitt, etterfulgt av mai, juni og august med 12 solskinnstimer per dag i gjennomsnitt. Minst sol finner du i desember med seks timer i gjennomsnitt, etterfulgt av gjennomsnittlig sju timer om dagen i januar og november. 

Selv om de seks timene på en desemberdag kanskje ikke høres spesielt imponerende ut sammenliknet med de 13 gjennomsnittstimene på en julidag, er det fortsatt mye mer enn du vil kunne nyte i Norge i desember ... 

De mange solskinnstimene om vinteren er en av mange grunner til at så mange nordeuropeere enten har bosatt seg på Mallorca, eller reiser tilbake til øya på ferie hvert vinterhalvår. 

Badetemperaturer

Også når det kommer til badetemperaturer er august ikke overraskende den varmeste måneden på Mallorca med 26 grader i gjennomsnitt, tett etterfulgt av september med 25 grader og juli med 24. De kaldeste månedene på Mallorca er januar, februar og mars med 15 grader i gjennomsnitt hver, tett etterfulgt av april med 16 grader i gjennomsnitt. 

Nedbør

Den mest regnfulle måneden er oktober med 63 mm i gjennomsnitt, etterfulgt av november med 48 mm, samt januar og april med 42 mm. Med kun 6 mm i gjennomsnitt er juli og august uten konkurranse de månedene med minst nedbør, etterfulgt av juni med nesten tre ganger så mye nedbør (15 mm). Til sammenligning fikk Bergen 450 mm nedbør i desember 2017. 

Historie

Mallorca har vært bebodd i tusenvis av år, nøyaktig hvor lenge er det ingen som vet nøyaktig, men det er funnet arkeologiske spor som strekker seg helt tilbake til den eldre steinalderen. I bronsealderen oppsto den berømte talaiotiske kulturen på øya, og det finnes derfor mange spennende spor fra denne kulturen på Mallorca, blant annet rundt 274 såkalte talaiot-megalitter, som minner om de sardinske nuraghe-megalittene (se mer om dette under Sardinia - Informasjon). 

Fønikerne

Senere kom fønikerne til øya (rundt 700 år f.Kr.), der de etablerte flere kolonier med bystaten og kolonibyen Karthago (i det nåværende Tunisia) som øverste myndighet. Etter den andre punerkrigen, som tok slutt i 201 f.Kr. med et smertefullt nederlag til romerne, mistet Karthago dens oversjøiske kolonier, og veien lå dermed åpen for romersk dominans. 

Romerne

I 123 f.Kr. ble den romerske konsulen Quintus Caecilius Metellus Madeconicus utnevnt til kommandør i de romerske kampanjene mot piratene som hadde herjet Balearene siden den andre puniske krigen og fønikernes tap av deres oversjøiske kolonier. To år senere, i 121 f.Kr., lykkes Quintus Caecilius Metellus Macedonicus og hans romerske tropper å bekjempe piratene, før han grunnla to romerske kolonier i Pollentia (den nåværende byen og kommunen Alcúdia på den nordlige delen av øya) og Palmaria (den nåværende regionshovedstaden Palma de Mallorca på den sørvestlige delen av øya). 

Vandalene

I 427 e.Kr. plyndret det østgermanske folket kalt "vandalene" (som muligens hadde skandinavisk opprinnelse) Mallorca med Gunderic, konge av vandalene og alanerne (et indo-irakisk rytter- og nomadefolk) i spissen. Noen historiske kilder mener det var hans sønn Genseric som gjorde det. Etter Gunderics død i 428 e.Kr. overtok Genseric roret, men det er uklart når Genseric for alvor inntok øya. Det er derimot klart at han fra år 442, da romerne anerkjente vandalene som selvstendige herskere over den romerske provinsen Byzacena, behersket store deler av det vestlige Middelhavet og i den forbindelse annekterte Malta, Sardinia, Korsika, Sicilia og Balearene. 

Vandalenes herredømme varte frem til 465 e.Kr. da romerne gjenvant kontrollen over øya. I motsetning til romerne etterlot ikke vandalene noen synlige spor som vitner om deres tid på øya. Det menes heller ikke at de blandet seg med den lokale befolkningen. Det har blitt gjettet på at deres germanske kultur og deres tro (de var tilhengere av arianismen, mens lokalbefolkningen på Mallorca som en del av det vestromerske riket var romersk-katolske) var for forskjellig fra den lokale kulturen og troen til at de klarte å smelte sammen på den forholdsvis korte tiden de hersket på øya. 

Bysantinerne

Mallorca ble erobret av bysantinerne i 534 e.Kr. med den bysantinske guvernøren Apollinarius i spissen, som hadde tjent under vandalkongen Hilderic i Nord-Afrika frem til kongen konverterte til katolisismen, og som resultat av vreden det skapte blant vandalene (som var tilhengere av arianismen) ble slått av tronen av sin fetter Gelimer. Under dette tronskiftet hadde Apollinarius sett sitt snitt til å flykte til Konstantinopel, og det var herfra han, sammen med andre bysantinere som hadde reist fra vandal-kongedømmet i Nord-Afrika, fikk den bysantinske keiseren Justinian 1. til å starte vandalkrigen. 

Det var under vandalkrigen – og det etterfølgende slaget ved Tricamarum – at Apollinarius utmerket seg i kamp og senere ble belønnet med utnevnelsen som guvernør av Ibiza, Minorca og Mallorca. Appolinarius' aktiviteter på øya i perioden som fulgte ligger i dag i uvisshetens skygger, men man vet at det ble bygget mange kirker på øya i den bysantinske perioden. 

Maurerne

Det bysantinske riker varte heller ikke lenge på øya, for allerede fra 707 f.Kr. begynte mauriske pirater å plyndre øya, og rundt 200 år senere, i år 902 e.Kr., invaderte de hele øya og omdøpte blant annet datidens Palma de Mallorca til Medina Mayurqa. Den mauriske perioden på øya førte i begynnelsen til økt velstand med innførelse av forbedrede landbruksmetoder og vanningssystemer, men de neste 300 årene under maurisk herredømme ble mer kaotiske og ufruktbare. 

Først var det Córdoba-kalifatet som kollapset, og da kom øya under Dénia-taifatets herredømme. Deretter var øya i en kort periode på åtte måneder besatt av en gruppe katalanere og pisanere, ledet av greven av Barcelona, Ramon Berenguer III. Greven og hans folk trakk seg tilbake til deres egne hjemtrakter da hovedbyen (dagens Palma de Mallorca) falt. Etter dette var det den fanatiske berber-slekten almoravidene som hersket på øya, før de i 1176 måtte overdra herredømmet til Almohad-kalifatet. 

Almohad-kalifatet var de siste mauriske herskerne på Mallorca, før øya i september 1229 ble invadert av Jakob I av Aragón (Jaime el Conquistador på spansk) og hans menn, som litt innen oktober 1230 hadde erobret hele øya.

De spanske kongene

Etter at Jakob I av Aragón hadde erobret Mallorca, ble øya brakt under Aragóns krone (må ikke forveksles med kongedømmet Aragón), som var en union av stater underlagt kongen av Aragón, og ikke en enkelt stat. På 1300- og 1400-tallet talte denne unionen i tillegg til Mallorca og de andre Balearene også Sardinia, Korsika, Sør-Italia og Øst-Hellas. 

Da Jakob I av Aragón døde i 1276, ble hans sønn Jakob II av Mallorca (Jaime II de Mallorca på spansk) konge i kongedømmet Mallorca, som var blitt opprettet av hans far i 1231. Kun 9 år senere, i 1285, ble Jakob II av Mallorca presset av tronen av sin nevø, Alfonso III av Aragón, noe som førte til at Jakob II måtte flykte øya. Han gjenvant senere makten da Alfonso IIIs etterfølger overdro tronen til ham. 

Tronen skiftet hersker ofte de neste årene: da Jakob II av Mallorca døde i slutten av mai 1311 overtok hans andrefødte sønn, Sancho av Mallorca (også kalt El Pacifico) tronen etter at hans bror, som var førstefødt sønn og dermed tronarving, valgte å frasi seg tronen for å bli fransiskanermunk. Allerede 13 år senere, i 1324, ble Sanchos nevø, Jakob III, konge i en alder av ni år, før Peter IV av Aragón 20 år senere, i 1344, invaderte øya og presset Jakob III av tronen. På samme måte som Jakob II, måtte Jakob III nå flykte fra øya. 

I 1479 ble Aragóns krone – og dermed Mallorca – en del av en dynastisk union med kongedømmet Castilla. I århundret som fulgte ble flere festningsverk og utsiktstårn bygget ved øyas kyst som en konsekvens av de mange angrepene på øya som de beryktede barbarskipene fra Nord-Afrika sto bak. Fra 1707 til 1716 ble den dynastiske unionen erstattet av et sentralisert spansk monarki under (og etter) den spanske arvefølgekrigen, noe som førte til at Mallorca i 1715 ble en del av den spanske provinsen Baleares i henhold til resolusjonen Decretos de Nueva Planta, underskrevet av Filip V av Spania. 

Den spanske borgerkrigen

Under den spanske borgerkrigen (juli 1936 - mars 1939) var Mallorca først en kampscene mellom de fascistiske nasjonalistene og republikanerne – en kamp som gikk under navnet El Desembarco de Mallorca og la Conquista de Mallorca – og deretter en høyborg for de seirende fascistene, som brukte øya som flåtehavn og utgangspunkt for angrep på de republikanske styrkene på fastlandet.